Hjem Blogg Side 8

Brann i rosenes reir

0
Fotomontasje av Per Gunnar Stensvaag

Norge er en fredelig plett, men den blå-blå reformpsykosen har virkelig fått det til å ulme i folkedypet. I Finnmark er motstanden mot direktivene fra sentralt hold i ferd med å slå ut i full fyr, og ilden vil bre seg.

Situasjonen har en parallell i en gallisk landsby i tegneserieheftet «Brann i rosenes leir». Idyllen i Asterix sin verden kunne nok forstyrres av Trubadurix sin sang og Hermetix sin stinkende fisk, men i grove trekk sto de samlet, spesielt i kampen for fortsatt selvstendighet. Som de nordpå har sitt saftige språk, var gallerne velsignet med styrkedråpene til Miraculix i forsvaret mot romernes stadige angrep.

Julius Cæsar hadde brukt alle disponible legioner uten å lykkes før han sendte et ødeleggende våpen nordover under parolen «Splitt og Hersk». Den ufordragelige og infame Psychopathus Provocalorius klarte med lumske knep og perfide kommentarer å sette hvem som helst opp mot hverandre mens han selv og hans oppdragsgiver, keiseren, gikk fri.

Uten sammenligning forøvrig, Knut Storberget er en hyggelig mann, men kanskje var Monica Mæland smartere enn Cæsar? Storberget ble jo sendt til egne partifeller. Vreden hagler så mot disse som egentlig er i mot hele opplegget, men er tvunget til å delta i prosessen. Som de slue romerne sklir arkitektene bak tvangstiltaket unna.

Landet rundt fører reformene til ugreie og viser at sår fra Schei-komitéen ennå ikke er leget. Når skal da dette prosjektet gå seg til? En bivirkning er krav om grensejusteringer som utvikler seg til uverdig kappe land-lek. Departementet via Fylkesmennene støtter typisk nok slikt der endringen i imperialistisk ånd vil gjøre de store større og svekke de små.

I Follo skulle gigantomanien samle syv kommuner til én. Kun i Ski, som da ville bli verdens navle, var folk positive. H-styrte Oppegård var lojale mot sentralmakta og overkjørte innbyggeres ønske. Derfor danner disse to Nordre Follo kommune, men mye vil ha mer. Annektering av 4000 innb. fikk gehør i Oslo, men slett ikke i Ås, den berørte nabo. Et Stortingsflertall av alle andre enn H/FrP/V vedtok å la grensa ligge urørt. Likevel fortsatte en prosess i Fylkesmannens regi med innbyggerundersøkelser som lokalt har blitt oppfattet som manipulerende. Da Fylkesmann Valgerd stilte på et smekkfullt folkemøte i den omstridte landstripe, ble hun møtt med buing.

Normalt er stabile grenser et kvalitetsstempel på et samfunn. Eksempelet fra Follo er bare ett av alt for mange på hvordan konstruktivt samarbeid og godt naboskap over grensene brytes ned. Bare Provocalorius og hans like gnir seg i hendene over slikt.

Mens det er all grunn til å steile over størrelse og avstander i det nye storfylket Troms og Finnmark, gremmes søringer over misfosteret Viken. Heller ikke Hedmark eller Oppland ønsker Innlandet med et areal over dobbelt så stort som Viken. Like tragisk er det at Sogn og Fjordane, selve utstillingsvinduet for smådrift, havner på slakterbenken.

Reformpsykose må også være diagnosen ved dannelse av vanskapninger i det laveste forvaltningsnivå. Sammenslåing av Flora og Vågsøy til Kinn, f.eks., er en ren absurditet. Det er ti mil på svingete vei pluss en drøy halvtimes fergereise mellom denne usammenhengende konstruksjon. Språkrådet bør nekte bruk av ordet kommune. Pr. definisjon er det et mindre administrativt område og avledet fra latin «communis» som betyr felles. Deres minste felles multiplum ligger i at begge har anløp av Hurtigruta. Folk rister naturlig nok på hodet og krever slutt på vanviddet. Etter lang kamp blir det endelig folkeavstemning i Vågsøy. Om det sannsynlige NEI ikke tas til følge, blir det neppe fred i det tohodede troll.

Provocalorius fikk selv Asterix og Obelix på kant med hverandre. Innad i norske bygder, kommuner, fylker, regioner og politiske partier brytes også samholdet ned. Det svekker motstanden mot og oppmerksomheten avledes fra regjeringas mange andre sentraliseringstiltak og innmeldinga av Norge i den europeiske energiunion, ACER.

Hvor ble det så av de hovedansvarlige i dette bisarre teater? Regissør Sanner byttet departement. Tvangsgutane som på et bakrom i Stortinget tegna kart på tvers av folkeviljen, har også forlatt valplassen. Jensen (H) har blitt Fylkesmann i Trøndelag. Toskedal (KrF) tapte gjenvalg. Skjelstad (V) sine tvangstanker forklarer nok mye hvorfor bare 2,2% i hjemfylket stemte på ham. Han berga plassen på utjevningsmandat, men har sammen med Njåstad (FrP) skifta beite fra kommunalkomitéen.

Fra kunnskapsminister Sanner hører vi det kjente hakket i plata når lærerne protesterer mot endrede kompetansekrav med tilbakevirkende kraft: «Omkampenes tid er forbi». I et sunt demokrati må det imidlertid være rom for opinionsdannelse, folkebevegelser og samfunnskamp også mellom valgene, i siste instans sågar sivil ulydighet når overkjøringa er grov nok og mangel på truverdig begrunnelse og konsekvensanalyse er åpenbar.

Tilbake sitter folket med en ny minister som allerede har tonet flagg mot finnmarkingene. Som om ikke fornorskning, tvangsevakuering og sentralisering var nok, formanes de til å godta fylkets dødsdom. Da skal det visst skje på relativt humant vis. Ellers kan de bare ha det så godt. Derfor argumenterer enkelte i utgangspunktet ihuga motstandere for Storbergets forhandlingsløsning. Det holder ikke lenger. Nå bør det være innlysende at sammenslåing i uoverskuelig framtid vil føre til ødeleggende strid i en direkte dysfunksjonell enhet. Å kjempe i mot er derfor samfunnsgavnlig og reversering det eneste ansvarlige. Byggeprosjekt som viser seg å være på en tomt av kvikkleire, stanses øyeblikkelig.

Provocalorius mislyktes i Gallia, og Cæsar kastet ham til løvene i Colosseum. Intrigens mester sådde da slik splid hos dyrene at de spise hverandre framfor ham. Her i landet må vi nå passe oss for tilsvarende kannibalisme. Asterix kloke hode gjennomskuet romernes lumske taktikk og gjennom det likevel solide vennskapet med Obelix ble landsbyen reddet. Med samme klarsyn og mot må også nordmenn slukke brann i rosenes leir.

Tvang i Finnmark – innbyggerne ønsker ikke sammenslåing!

0
Helga Pedersen tidligere nestleder i Ap

Helga Pedersen og Arbeiderpartiets representanter sier klart nei til å slutte seg til avtalen om videre prosess og sammenslåingen av Finnmark og Troms. NRK melder om dette i dag (ekstern lenke).

Helga Pedersen har vært tydelig og engasjert motstander av en sammenslåing og ment at Finnmark bør bestå som eget fylke. Hun har hele tiden gjort klart at Finnmark har alt å tape på å miste kontrollen på sitt eget fylke og bli slått sammen med Troms. Mange har vært i mot sammenslåing og sammenslåingen. Prosessen videre nå, kommer til å bli en oppgave for kommunalminister Monica Mæland. Høyre i regjering har slått sammen kommuner med tvang, nå er det fylker som står for tur!

Kommunal-Rapport skriver også i dag at når Ap i Finnmark går imot avtalen, vil den etter alt å dømme også bli stemt ned på fylkestingets møte 14. mars. Her har Ap klart flertall sammen med SV og Senterpartiet, som også går imot avtalen.

Les hva Helga Pedersen skrev i VG 01.03.2018 om fylkesfarsen her.

Faksimile av artikkelen i VG 01.03.2018:

 

 

 

Giske, Vedum og Solvik-Olsen: Konferanse 7. mai – kommer du? Påmelding her

0

Invitasjon: Kommuneøkonomi, kommunesammenslåing og reformer som sentraliserer – konferansen på Gardermoen 7.5.2018

Kommunene har store muligheter for å påvirke Stortingets behandling av kommuneøkonomien og flere andre viktige rammebetingelser når de er aktive!

På vår konferanse «Reformene som sentraliserer Norge!» 7.mai i år vil vi ta opp temaene:

– hva vil opposisjonspartiene gjøre med inntektssystemet for kommunene?
– vil krav fra ESA og EØS føre til omfattende omorganisering av kommunene?
– hva er den samlede virkningen av regjeringens reformer?

Vi har bla. invitert til debatt med Trond Giske (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Ketil Solvik-Olsen (Frp) om regjeringens reformer sentraliserer eller ikke?

​I tillegg blir det bla. debatt med medlemmene i kommunalkomiteen fra Krf, SV, Sp og Ap om hvilke endringer de ser for seg i inntektssystemet for kommunene etter at de fire partiene i fjor høst vedtok at inntektssystemet ikke skal brukes som et virkemiddel i kommunereformen!

Lokalsamfunnsforeningen, Fagforbundet og Pensjonistforbundet arrangerer en konferanse på Gardermoen (Radisson Blu Airport Hotel Oslo). Fire tema blir belyst av forskere, toppledere i statlig forvaltning og sentrale politikere. Temaene er inntektssystemet/kommuneøkonomien, NAV-sentraliseringen, samlede virkninger av sentraliserende reformer, konkurranseutsetting av kommunale tjenesteområder etter mulige EØS/ESA krav. Viktige temaer for alle kommuner!

Klikk her for å melde deg på

Klikk her for å se hele programmet
(Dessverre ikke helt oppdatert mht. innledere.)

Vi håper du har anledning til å komme!

Lokalsamfunnsforeningen

Ole Gustav Narud, ordfører i Åmot                Svein Olav Agnalt, ordfører i Skiptvet
Lokalsamfunnsforeningen, styreleder            Lokalsamfunnsforeningen, nestleder

Deltakeravgift: kr 1000,-

La oss avspore sentraliseringsdebatten, la oss krangle om navnet…

2


Folk i Tønsberg skal kjøre til Skien for å jobbe for regionen. Folk i Skien skal kjøre til Tønsberg for å jobbe. Nøyaktig hva de skal drive med framstår ganske uklart.

Foto: Ove Mellingen

Regjeringen, med KrF på slep, haster videre med å sentralisere Norge, ved å legge ned en rekke fylker. Eller i alle fall med å opprette større regioner av sammenslåtte fylker.

Hva man skal drive med, ha ansvar for, utrette og produsere i de nye regionene synes ganske uklart. Men man skal lage dem.

I Vestfold og Telemark skal altså en rekke mennesker fra Tønsberg reise til Skien for å jobbe. Fram og tilbake, muligens over Siljan, hver dag.

Og en rekke mennesker i Skien skal kjøre akkurat den motsatte veien. Sikkert over Siljan de også.

Da kan de jo møtes på bensinstasjonen, «Auto’n» i Siljan for en pølse og en kopp kaffe, før de haster videre til det motsatte fylket av der de bor for å jobbe med noen knapt noen vet hva er.

Mulig denne formen for sentralisering ser fantastisk ut på et skrivebord i regjeringskvartalet, men for meg høres det ut som utrolig mange bortkastede kilometer i bil.

Spesielt fordi man ikke riktig vet hva slags ansvar de nye regionene skal ha.

Men da gjelder det selvfølgelig å avlede oppmerksomheten.

Da gjelder det å snakke om noe annet enn eventuelt manglende substans i beslutningsgrunnlaget.

Og i Finnmark og Troms høres det nå ut som det hele dreier seg om navnet på den nye regionen.

Regjeringspartiene har altså fått med seg KrF på å slå sammen Finnmark og Troms. Som skal hete «Troms og Finnmark».

For Finnmark kan sammenslåingen bli et alvorlig problem, både når det gjelder kampen for helt spesielle livsforutsetninger så langt nord og også arbeidsplasser.

Både politisk ledelse og det meste av administrasjon blir flyttet ut av Finnmark til Tromsø.

Og om noen lurer på det, så er det omtrent 860 kilometer å kjøre fra for eksempel Vardø til Tromsø. 10-15-timers kjøring.

I godt vær.

Det kan derfor se ut til at man har «plantet» en saftig navnedebatt i stedet for å snakke om arbeidsplasser og sentralisering?

Siden området både har norsk, samisk og kvensk språk, så er det nok å ta av.

Navnet på regionen som ble foreslått på samisk, «Dávvin» har angivelig mange feil og mangler.

Og visstnok helt feil grammatikalsk form.

Dette er blitt en yndet avsporing på debattfora i nord og sør.

På nordsamisk betyr angivelig «Dávvin» ingenting.

Skriver man derimot «Davvin» betyr det «i nord».

Det høres ut som et flott navn på den nye regionen. Kanskje man burde kalt regionen Davvin uansett språk?

Andre har ment at «Romsa ja Finnmárku» kunne passe, altså en samisk variant av det norske navnet.

Mange mennesker, med og uten samisk som morsmål, har kastet seg på.

Og jeg tenker at de som har drevet gjennom tvangssammenslåingen av fylkene er svært fornøyd om at krangelen i stedet for å handle om avdemokratisering og sentralisering nå handler om aksent aigu…

(Kommentaren sto først på trykk i Telemarksavisa 21.2.2018 og er gjengitt med forfatterens tillatelse.)

 

Havererer sammenslåingen Holmestrand og Sande?

0
Nye Holmestrand kommune. Foto: Erik A. Sørensen

Sande vil til Viken, men fellesnemnda vil være i Vestfold og Telemark
Problemer i kø for den nye kommunen som skal slås sammen? Sande kommunestyre i Vestfold vedtok den 13.02.2018 at de vil bli en utvidet del av Viken (Buskerud, Akershus og Østfold), men fellesnemnda (9 politikere fra Holmestrand og Sande) sier nei og vil være i den nye regionen Vestfold og Telemark. Høyre ordfører Alf Johan Svele i Holmestrand og medlem av fellesnemnda er i blant de som sier nei, og mener det er lettere å søke om og melde overgang til Viken etter 2020. Til Jarlsberg Avis den 10.02.2018 sier ordføreren Svele (H): – Bedre å se på grensejustering og melde overgang ved et senere tidspunkt.

Sande ikke lengre herre i eget hus?
Er Sande kommune ikke lengre «herre i eget hus» og prisgitt føringene og vedtak i fellesnemnda? Fellesnemnda (politikere fra Sande og Holmestrand) er sammensatt slik at flertallet består av medlemmer fra Holmestrand. Denne har muligens helt andre planer enn hva Sande ønsker. Fellesnemnda vedtok den 08.02.2018 at de skal bli en del av den nye regionen Vestfold og Telemark, men noen dager senere vedtok kommunestyret i Sande den 13.02.2018 at de skulle bli en del av den nye regionen Viken.

Uenighet om nytt kommunenavn – departementet må avgjøre
Utfordringene i sammenslåingsprosessen mellom Sande og Holmestrand er ikke bare om hvilken region de skal tilhøre etter 2020. Den 16.02.2018 møtte ordførerne i Holmestrand og Sande kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland for å diskutere navn. De to kommunene er uenige om navnet skal være Holmestrand eller Nord-Jarlsberg, når de slår seg sammen 1. januar 2020. De har bedt departementet om å ta en avgjørelse, og ordførerne presentert sine syn for statsråden den 16.02.2018.

Ordfører Svele (H) måtte beklage
Om ikke sammenslåingen Sande og Holmestrand er problematisk mht. regionstilhørighet og navnevalg, måtte ordføreren i den nye sammenslåtte kommunen av tidligere Holmestrand og Hof nylig beklage, da han uttalte at Hof Herredshus skulle bli leiligheter. I den vedtatte politiske plattformen mellom de tidligere kommunen Hof og Holmestrand, stod det meget tydelig at: – Herredshuset i Hof er et viktig identitetsbærende bygg i lokalsamfunnet. Det skal være kommunale arbeidsplasser i bygget når kommunen er sammenslått pr. 01.01.18. Skjermdump (facebook) med beklagelse her:

Sammenslåingsavtalen ikke verdt papiret den er skrevet på
Med så store uenigheter og et kommunestyre i Sande som vil bli en del av den nye storkommunen Drammen med bl.a. nabokommunen Svelvik, kan man undres om hele sammenslåingsprosessen Sande og Holmestrand snart vil havarere? Jan Fredrik Vogt (Sande FrP) og medlem i fellesnemnda var ikke nådig da fellesnemnda fattet vedtak om å bli en del av den nye regionen Vestfold og Telemark. Han rev avtalen i stykker og mente den ikke var verdt papiret den var skrevet på.

Strutsepolitikk? – Mer administrasjon, færre og dårligere tjenester

0

Strutsepolitikk er det kalt når SP- og Ap-politikere i Grue ikke tar inn over seg den harde realiteten en blå-blå regjering har satt oss i. Felleslistas Anita Madshus og hennes listevenner jubler antagelig innerst inne over situasjonen som presser oss mot større enheter, ettersom de ser stordrift og sentralisering som en velsignelse for kommune-Norge. Hvis de ikke har skjønt at det er en villet politikk fra egen regjering som har skapt situasjonen, så må vi undersøke hvem som har strutsehodet lengst ned i sanden.

Når rådmannen nå, til Felleslistas glede, har tatt saken opp igjen for en ny runde med forhandlinger og nabosamtaler, er det på sin plass å si at vi gjennomførte nabosamtaler i 2016 med både Våler, Åsnes og Kongsvinger. Det var gode samtaler med lovnader om tjenester der folk bor og administrative enheter i alle deler av en eventuell ny stor-kommune.

Vi gikk ikke lengre enn til dette i 2016, fordi erfaringer fra tidligere sammenslåinger i Norge og andre land viser at alt etter hvert samles i det nye kommesenterets nærmeste omland. Derfor satte SP og Ap en stopper for videre sammenslåingsprosess med samtaler nå, men vi foreslo nabosamtaler for å finne nye samarbeidsløsninger med nabokommunene. Vi regner med at det ville komme lite revolusjonerende nytt ut av en ny runde med sikte på sammenslåing – de samme gode lovnader, men den reelle virkeligheten viser noe annet etter 3-10 år.

Jeg har også fortsatt til gode å få dokumentert at kommunesammenslåing gir store gevinster og fordeler. Det spares ikke penger, det blir i det aller fleste tilfeller brukt mer penger og ansatte på administrasjon og det reduseres på ansatte i tjenesteytende nivå. Det er det store bildet av erfaringer fra den danske kommunereformen – resultatet er mer administrasjon og færre og dårligere tjenester.

Felleslistas Madshus omtaler inntektssystemet for overføring av midler fra stat til kommune som om det skulle være en naturlov at det blir verre og verre. Ja, med fortsatt Høyre-FrP-V-politikk vil det bli det! Inntektssystemet er av den blå-blå regjeringen brukt til å gi forholdsvis mye mer til de store kommunene på bekostning av de små. Altså en villet politikk for å tvinge små kommuner ut i innstrammingsprosesser som tilslutt medfører at det ikke kan leveres tilfredsstillende tjenester.

Jeg kan nevne flere eksempler:

Nå foreslås ny distriktsindeks fra regjeringen. Denne indeksen sier noe om hvilke utfordringer eller ulemper innbyggerne i en kommune har på grunn av avstander til tjenester, arbeidsplasser, butikker, legevakt, sykehus, serviceinstitusjoner osv. Grue og resten av Kongsvingerregionens kommuner er nå foreslått flyttet til en kategori som ikke gir oss ekstra midler på grunn av distriktsulemper. Kongsvinger-regionen taper totalt 36 mill. på dette, Grue 3,8 mill.

I tillegg er inntektsgarantiordningen, INGAR, forandret til de tapende kommuners disfavør. Intensjonen med ordningen var en garanti for at ingen kommune skal tape mer enn 300 kr./innbygger på forandringer i inntektssystemet fra år til år. Den blå-blå regjeringen har hevet beløpet til 400 kr./innbygger før INGAR slår inn.

Det neste skritt i innstrammingspolitikken er forslaget om å redusere kommunenes muligheter til å ta inn inntekter på eiendomsskatt. Forslaget er at maks-sats nå skal være 5 promille i stedet for 7. Grue er en av de 70 kommunene som har sats høyere enn 5 promille. Her får vi enda en utfordring hvis dette forslaget går igjennom i stortinget.

Med denne realiteten i øynene har vi sagt nei til kommunesammenslåing. Vi øyner nemlig et håp, og til Felleslistas opplysning så er det nå et flertall i dagens storting som vil noe annet med kommunestruktur og kommuneøkonomi.
Det ble gjort to viktige vedtak i stortinget 7.des 2017 av et flertall bestående av SP, AP, SV, KrF, Rødt og MDG. I de to vedtakene sier Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at gode og frivillige prosesser skal være utgangspunkt for endringer av kommunestrukturen.  Eventuelle kommunesammenslåinger i perioden 2017 – 2021 skal utelukkende bygge på frivillighet.» «Stortinget ber regjeringen legge til grunn at inntektssystemet for kommunene skal sikre likeverdige muligheter for å utvikle velferdstjenester til innbyggerne og ikke brukes som element i videreføring av kommunereformen.» Det snakkes fra regjeringen om å bruke penger smart. Det er svaret på kommunenes utfordringer når forslag på forslag reduserer inntektene. Jeg tenker det er vel så smart å bruke pengene på å produsere tjenester for innbyggerne, som å drive forhandlingsprosesser og omorganisering med konsulentbistand for å rigge en «ny» kommune av de som slås sammen.  Det må sannsynligvis bygges nye rådhustilbygg, så trengs det nye materiellprofiler med den nye kommunens logo, det må lages ny visjon, nye kommunevåpen, nye ordførerkjeder, alle ansatte må plasseres på nytt, alle strukturer og organisasjoner må revurderes på alle plan. I en fra før hektisk og presset hverdag er dette en tidkrevende og utmattende prosess. Det er i hvert fall ikke smart bruk av skattebetalernes penger!

Sanners mantra var kommunesammenslåing for kommunesammenslåingens skyld. La oss heller få muligheter til å gi innbyggerne likeverdige tjenester over hele landet, uansett om vi bor i en stor eller liten kommune, sentralt eller usentralt, ved havet eller i innlandet. Jeg har fortsatt et håp om at et annet stortingsflertall vil gi oss en bedre mulighet! Jeg lar meg ikke kue og resignere av svartmaling.

Vi må bygge opp og satse videre i vår kommune med begeistring som drivkraft!

[Opplysning fra redaksjonen i Lokalsamfunnsforeningen: Artikler i kategorien «Meninger» gjenspeiler ikke nødvendigvis LSF’s meninger og oppfatninger. Vi arbeider for lokaldemokrati og desentralisering og oppfordrer til leserinnlegg. Vi vil prioritere å publisere artikler som fremmer lokaldemokrati og folkestyre.]

Prof. Aarsæther om Troms og Finnmark: Et feilgrep av dimensjoner!

1

Det politiske Norge bør snarest ta innover seg at Stortingsvedtaket om å slå sammen Finnmark og Troms – på tvers av fylkestingsvedtak og folkemeningen i de to fylkene – er et stort feilgrep. Det er vedtak som er fattet uten et godt kunnskapsgrunnlag, verken om betydningen av avstand, arealer, befolkning, grenser eller næringslivets utfordringer.
Saken er den at Finnmark er Norges mest utsatte region. Arealet er på størrelse med Danmark, avstanden fra øst til vest er nærmere 1000 km. Klimatisk befinner deler av Finnmark seg innenfor en arktisk klimasone, altså med en middeltemperatur på under 10 varmegrader i juli.

Nasjonen Norge bør vise respekt for at finnmarkingene har hatt vilje til å styre sin region gjennom et folkevalgt fylkesting. Sammen med egen administrasjon og fagpersonalet er det skapt en særegen kompetanse på styring av et stort, og klimatisk «tungt» areal med lav befolkningstetthet. Blant de 75.000 finnmarkingene er det et langt sterkere innslag av folk med samisk og kvænsk tilhøriget enn ellers i landet, Sametinget er lokalisert til Finnmark, og handteringa av norsk-russiske forhold er basert på et nærhetsprinsipp.

Det har ikke vært lett å rekruttere fagfolk til Finnmark, men med egne utdanningsinstitusjoner og gode «finnmarksordninger» har det etter hvert blitt bygd opp stabil kompetanse på stadig flere fagområder. Finnmark har langsomt beveget seg fra å ha en utpreget «kolonistatus» i kongeriket til å bli en region som står på egne bein.
De store avstandene gir grobunn for geografiske spenninger, mellom øst og vest, mellom Alta og Hammerfest, mellom Vadsø og Kirkenes, mellom kysten og det samiske innlandet. Også dette er det utviklet en særegen «finnmarkskompetanse» for å handtere. Utenforstående observatører vil lett karakterisere ordbruken i de politiske oppgjørene i Finnmark som «på grensen» eller vel så det, men dette er en del av den virkeligheten Finnmark alltid har forholdt seg til.

Spenningene blir ikke borte ved at Finnmark i praksis bir underlagt det befolkningsmessig dobbelt så store Troms, men kompetansen i å handtere dem kan bli alvorlig svekket, når det gjelder å løpe fortest til Tromsø for å oppnå støtte til egen sak. Dette er argument som Stortingets flertallet ikke kjenner til, eller ikke forstår rekkevidden av. Det må vi foreløpig måtte ta til etteretning, og innrette oss på en gradvis svekkelse av Finnmarks identitet og befolkningsgrunnlag. Gjennom sammenslåingen vil Finnmarks interesser blir henvist til en evig mindretallsposisjon, med forventning om nederlag i framtidige drakamper. Risikoen er stor for at folk etter hvert vil gå trøtt; konsekvensen kan bli utflytting i et langt større omfang enn i dag.

Det blir vanskelig for regjering og Storting å rette opp den skaden som er i ferd med å skje, med utstrakt bitterhet, som følge av det å være henvist andres velvilje heller enn å være herre i eget hus.

Ovennevnte er også å lese i dagens Aftenposten. Faksimile av kronikkens oppslag her:

Tidligere Høyre leder Jan Petersen kritisk til kommunereformen

0
Jan Petersen, tidligere H leder

– Folk i Ski og Oppegård vet lite om hverandre, advarer tidligere utenriksminister Jan Petersen fra Høyre foran kommunesammenslåingen.
– Desto mer interessant er innlegget som Petersen har sendt til Oppegård Avis om kommunereformen, partifellen Jan Tore Sanners lange og bare middels vellykkede kamp for å gi landet større og mer robuste kommuner. Det klare flertall av landets småkommuner blir som før. Men Oppegård og Ski, to ganske folkerike samfunn på Oslofjordens østside, slår seg sammen fra 1. januar 2020.

– Identitet, tilhørighet og grenser er ting som mennesker strever med overalt…
– Lokalpolitikk og utenrikspolitikk har bestandig hatt sine likheter. Den som ikke skjønner fnugget av en bygdekrangel mellom Byremo og Konsmo, vil heller ikke så lett få med seg alle nyansene i konfliktene i Midtøsten. Identitet, tilhørighet og grenser er ting som mennesker strever med overalt, utenriksministre og diplomater vet like mye om det som ordførere i by og bygd, og Petersen kjenner dette fra alle sider.

– Dette kan jo bli en interessant miks, men vi vet lite om hverandre sier Petersen
– «Vi tror kanskje at Ski og Oppegård er ganske like, men det er vi ikke. Oppegård er klart en kompakt forstadskommune som i 50 år har hatt samme styre. Vi er typisk «up and coming». Ski har en del av det samme, men er fortsatt en arealmessig ganske stor kommune med klare innslag av landbruk – en touch av Østfold, spør du meg. Dette kan jo bli en interessant miks, men vi vet lite om hverandre.»

– Han griper heller ikke – og det skal han ha ubetinget ros for – til de evinnelige new public management-ordene «brukere», «tjenesteleverandører» og «synergier» en eneste gang.

Galt at mange innbyggere ikke vil kjenne en representant
– «Jeg ser at det fremtidige kommunestyret bare får 47 representanter. Det er galt og altfor mange småsamfunn vil da være uten representanter og altfor mange innbyggere vil ikke kjenne en representant.»

Tidligere H leder og utenriksminister har tydeligvis en helt annen holdning og innfallsvinkel til reformen enn tidligere kommunalminister Jan Tore Sanner og mange av hans øvrige kolleger i Høyre. Men kanskje ikke alle?

Les hele kommentaren i Aftenposten av Halvor Hegtun her. 

 

 

Ingen solid støtte på sammenslåingen av Finnmark og Troms, verken på Stortinget eller blant folket i nord!

0
Saget

Tvangssammenslåinga av Finnmark og Troms møter sterk motbør fra befolkninga i de to fylkene, skriver avisen Sagat på lederplass 09.02.2018 og skriver videre:

Forhandlingene kjørt seg fast
– Forhandlingene mellom Finnmark fylkeskommune og Troms fyl­keskommune har kjørt seg helt fast. Kommunalminister ­Moni­c­a Mæland (Høyre) har nærmest i ren Midt-Østen-stil måttet sette inn en freds­megler for å roe ge­mytt­ene i håp om å finne en løsning på den fastlåste striden.

Troms FrP snur og vil stanse hele sammenslåingen
– Nå mener Troms FrP tida er inne for å snu. Troms FrP ber Stortinget om å stanse hele sammenslåingen. Partigruppa mener regionreform­en slik den har utviklet seg, er dår­lig tilpasset Norges nordligste landsdel.

Troms FrP ber Frp’s stortingsgruppe om å stanse sammenslåinge
– Engasjement og vilje til å gjennomføre sammenslåingen er fraværende i begge fylkene. Denne regionen skulle bestå av de tre nordligste fylkene. Dette premiss­et er nå borte. Troms FrP mener at sammenslåingen mellom Troms og Finnmark burde stoppes da resultatet vil gi liten gevinst, sier Troms FrP i et vedtak som oversendes til FrPs stortingsgruppe.

Les hele lederartikkelen i avisen Sagat her.

 

 

– Undersøkelsen knuser myten om at store legevakter er bedre enn små

0
Dagens Medisin

Er det slik at legetjenesten er bedre i større kommuner – eller ikke?

Tidsskriftet Dagens Medisin har i siste utgave en artikkel om den sentraliseringen som legevaktordningen i kommunene utsettes for. Dette er interessant lesning – i alle fall for de som gjerne vil beholde en lokal legevakt i sin kommune!

Som Lokalsamfunnsforeningen har påpekt en rekke ganger tidligere viser den store innbyggerundersøkelsen, som DIFI gjennomfører med jevne mellomrom, at folk er mest fornøyd med legevakten i de små kommunene. Tilfredsheten faller med økende kommunestørrelse.

Denne tilfredsheten har årsaker. En av de mulige årsakene er at legevakt og fastlegetjenesten i små kommuner har både lokalkunnskap og bedre samhandling med den øvrige kommunale helsetjenesten.

Slike fakta passer dårlig inn i dagens sentraliseringsideologi der alt stort er flott og intet smått er godt – dessverre!

Artikkelen fra dagens Medsin kan du lese her.

(Foto: Faksimile Dagens Medisin.)

Mari Boine: Nei takk til tvangssammenslåing av Finnmark og Troms!

0
Mari Boine
– Arrogante og grunnløse vedtaket
Det arrogante og grunnløse vedtaket om å slå sammen Troms og Finnmark, mot befolkningens vilje, avslører manglende kunnskap om Finnmarks særegne kultur, historie, rettighetsforhold og folk. Vedtaket neglisjerer fylkets store betydning som fundament for finnmarkingenes identitet, stolthet og samhold, enten de bor eller har sine røtter og sin tilhørighet i fylket.

En tvangssammenslåing med Troms er et unødvendig eksperiment med stor risiko, der Finnmark bærer den største risikoen.

– Finnmark som egen enhet med sitt eget politiske organ

Finnmark har svært gode forutsetninger for å utvikle lokale rettigheter og næringer, og muligheter til styring av sine rike ressurser. For dette trenger vi Finnmark som egen enhet med sitt eget politiske organ (fylkestinget), sin egen statlige talsmann (fylkesmann) og sin egen statlige og fylkeskommunale administrasjon.

– Tvangssammenslåingen må stoppes!
Samarbeid med Troms kan og bør skje på andre måter enn ved at Finnmark opphører som egen enhet. Vi støtter arbeidet som den nye organisasjonen For Finnmark har satt i gang for å bevare og utvikle Finnmark. Tvangssammenslåingen må stoppes!

I tillegg til Mari Boine står disse bak oppropet:
Alf R. Jakobsen, Arvid Sveen, Asle T. Johansen, Bjørn Sundquist, Gørild Mauseth, John Gustavsen, Jon Rønningen Josef Halse, Kai Somby, Linn Henriksen, Magnar Mikkelsen, Marion Palmer, Martin Schanche, Nils Gaup, Nils Utsi, Synnøve Persen og Aage Gaup.
.
Oppropet er også omtalt i NRK 02.02.2018 her.
.
«Vi som vil ha Finnmark fylke som egen region» har en egen facebook gruppe. Denne kan du besøke her.

Ronny Grindstein: Er det fremsynt og ansvarlig å slå sammen kommuner?

0

Forvalte ressurser og verdier til det beste for kommende generasjoner
Kommunepolitikere er valgt av innbyggerne med den hensikt å ”forvalte kommunens ressurser og verdier til beste for kommende generasjoner”. Stortinget har vedtatt å slå sammen mange kommuner for å få færre og større kommuner og begrunner dette med bl.a bedre tjenester, styrket demokrati, større fagmiljø, innsparte ordfører og rådmannslønninger – også kalt ”stordriftsfordeler”.

Ensidig svartmaling av gode veldrevne kommuner
I debatten om kommunestruktur forsøkes det å sykeliggjøre små kommuner ved å si at disse har svak økonomi og ikke evner å levere gode tjenester, til tross for at undersøkelser viser at innbyggere i små kommuner i all hovedsak er mer fornøyd med kommunale tjenester enn folk i større kommuner. Det er interessant å registrere at det ofte er de større kommunene som ivrer mest for sammenslåing, men hvorfor ønsker de store kommunene å slå seg sammen med disse små, ”svake” kommunene??

Små kommuner er verdifulle kommuner med sterkt lokaldemokrati
Små kommuner, dvs kommuner med få innbyggere er verdifulle på mange måter. Disse kommunene har ofte stor inntekt pr innbygger, stort geografisk areal pr. innbygger (frihet), attraktiv natur, har store verdier i form av naturressurser og ikke minst – hver enkelt innbygger har stor innflytelse på beslutninger som tas av kommunestyret, dvs. sterkt lokaldemokrati.

Små kommuner forvalter langt større verdier enn store kommuner
Før sammenslåingene var det 428 kommuner i Norge. Av disse var 252 av disse kommuner med mindre enn 5000 innbyggere. Totale innbyggertall i disse 252 kommunene utgjorde 10 % av landets befolkning. Arealet i disse 252 kommunene utgjorde hele 60 % av landets areal. Det betyr at 10 % av Norges befolkning forvaltet (les: hadde beslutningsmyndighet over) 60% av nasjonens areal, med dertil naturressurser og verdiskapning. Dette vil si at folk som bor i små kommuner representerer –og forvalter langt større verdier pr innbygger enn de som bor i større kommuner.

Falsk omsorg og helt andre motiv i de større kommunene?
Med dette i tankene er det ikke så vanskelig å forstå ”omsorgen” som politikerne i de store kommunene viser ovenfor de små kommunene. Hvem vil kunne bestemme over disse verdien ved en kommunesammenslåing? Eks: Hvis Gratangen kommune med drøye 1000 innbyggere skulle slås sammen med en Narvik kommune med nesten 20000 innbyggere vil Gratangens innbyggere sannsynligvis –og i beste fall kunne være representert med 2-3 folkevalgte blant Narviks 41 bystyremedlemmer. Gratangens innbyggere sa klokelig nei til sammenslåing da de innså at de ville fått veldig liten innflytelse over hvordan de samlede ressurser skal brukes. Det ville være det samme som om en som eier 100% av aksjene i et selskap, plutselig skulle gi fra seg 95% av aksjene, samtidig som han forventer å ha innflytelse over selskapet og dets ressurser.

Sentralisering og makten i byene – distriktene svekkes på bekostning av byene
Enhver sammenslåing av enten kommuner eller fylkeskommuner vil føre til at råderetten over våre felles verdier vil ligge hos færre personer enn før –og der flertallet vil være bosatt i, –og valgt inn fra det tettest befolkede stedet (by/tettsted).  Hva vil dette sannsynligvis resultere i? Makten vil ligge i byene og ressursene naturlig nok fordelt deretter, noe som igjen vil føre til at de offentlige tjenestene i byen bedres, og tilbudet i distriktene reduseres. Da vil flere mennesker velge å bosette seg i byene i stedet for i distriktene. Akkurat de samme mekanismene gjelder ved sammenslåinger av fylkeskommuner. Det er dette som kalles sentralisering.

Råderetten og makten fra mange til få
I prinsippet er dette det samme som har skjedd ved at man har strukturert nasjonens evigvarende felles ressurs: fiskekvotene. Råderetten (kvotene) er overført fra mange mennesker til få mennesker som Røkke og andre store redere. Konsekvensene i samfunnene langs kysten er velkjent for de fleste. Med dette i tankene er det betimelig å stille spørsmålet: Er det de store bykommunene eller de små distriktskommunene som vil tjene mest på en kommunesammenslåing og hvem har mest å tape? Svaret gir seg selv.  Så spørs det om våre barnebarn i fremtiden vil vurdere Stortingets vedtak til å være ”fremsynt og ansvarlige”, eller ”kortsiktig og egoistiske”…?

[Opplysning fra redaksjonen i Lokalsamfunnsforeningen: Artikler i kategorien «Meninger» gjenspeiler ikke nødvendigvis LSF’s meninger og oppfatninger. Vi arbeider for lokaldemokrati og desentralisering og oppfordrer til leserinnlegg. Vi vil prioritere å publisere artikler som fremmer lokaldemokrati og folkestyre.]

«VG-makta» taler: – Både for sent og for tidlig???

«VG-makta»

– Desentralisering er ikke noe for VG!
Avisen VG er mektig. Den har ressurser til å avsette statsråder og til å påvirke norsk politikk i stor grad. Når avisen i dag på lederplass går ut mot forslagene om å flytte ansvar og oppgaver fra makteliten i Oslo og ut i landet så lytter politikerne på Stortinget, dessverre! Desentralisering er ikke noe for VG!

– VG roser den nye kommunalministeren for at hun ikke støtter ekspertutvalgets forslag

Regjeringen har – etter press fra Stortinget – nedsatt et ekspertutvalg som foreslår å flytte en god del statlige oppgaver, arbeidsplasser og budsjettmidler over til fylkeskommunene. VG roser den nye kommunalministeren for at hun ikke støtter utvalgets forslag, men tvert om varsler at dette kan bli vanskelig. Avisen skriver kynisk om forslagene: «Vi forundres likevel over at dette kommer nå. Det er både for sent og for tidlig. Det er for sent hvis målet var å legitimere fylkesfusjoner. Da burde dette arbeidet kommet først, som argument for større enheter. Å gi fylkene nye arbeidsoppgaver fordi de er slått sammen, virker bakvendt.»

– Ikke sammenheng mellom mål og midler
Avisen avslører både seg selv og regjeringen i denne lederartikkelen. Både kommunereformen og regionreformen er kjennetegnet av at det ikke er sammenheng mellom mål og midler – ut over dette ene: at man ønsker å sentralisere. Hvis det er slik at forslagene kommer for sent så kunne jo VG gått inn for at regjeringen burde ha utredet oppgavefordelingen først og gjennomført sammenslåingene etterpå. Det gjorde avisen aldri – for den var for sentraliseringen uten annen begrunnelse enn at det blir bedre og billigere slik. Sannheten er jo at ingen av de forslagene som nå er fremmet krever sammenslåing av noe som helst.

– Dårlig utredet og høringsprosessen er forkortet ned i det meningsløse
VG antyder at forslagene også kommer for tidlig og for raskt. Avisen gråter krokodilletårer over alle problemene som følger av at det bare er seks ukers frist for å avgi høringsuttalelse for de som er berørt. Det er imidlertid et kjennetegn ved denne regjeringens reformer at de er dårlig utredet og at høringsprosessen er forkortet ned i det meningsløse. VG har aldri tidligere bekymret seg for dette. Avisen viser i sin leder at slike prosesser først og fremst skal tjene til å «legitimere» sammenslåinger. Altså skal utredninger gjøres i den grad det kan tjene til å begrunne en sentralisering oppmuntrer til. Desentralisering støtter avisen ikke. Erna Solbergs regjering vil være lydhør overfor VG. Det er sannsynligvis mange statsråder som i utgangspunktet er enige – og de ser nå at VG kan komme til å bruke mye tid og spalteplass på å «avsløre» hvordan regionreformen rammer enkeltmennesker og oppgaver som er viktige.

– Vanlige folk og små lokalsamfunn vil oppleve det som vanskeligere å bli hørt av politikerne
Fylkeskommunen er elsket av få. Den har imidlertid mulighet for å gi en større grad av demokratisk styring og kontroll over offentlige oppgaver som krever stort befolkningsgrunnlag – enn om statens byråkrati i direktorater, fylkesmannsembeter og departementer skal styre. Fylkeskommunen er dessuten et viktig bolverk mot kommunesammenslåing ved at den tar ansvar for oppgaver som må løses på tvers av store avstander og mange kommunegrenser. Fylkeskommunen er styrt av folkevalgte. De må stå til ansvar direkte ovenfor velgerne og det er prinsipielt sunt. Det som er problematisk med de sammenslåtte fylkene som stortingsflertallet har skapt er at de geografiske avstandene er blitt så store at vanlige folk og små lokalsamfunn vil oppleve det som vanskeligere å bli hørt av politikerne. Det er et problem som VG ikke bryr seg om og som Høyre og Frp i neste omgang vil bruke i sin argumentasjon for å legge ned fylkeskommunen.

Les hele dagens leder  i VG her.

VG mente den 19.06.2014: Kommunereformen er Ernas store prøve.

(Fotomontasje bilde: Lokalsamfunnsforeningen     Bildekilder: Wikimedia og pixabay)

«Norges rareste kommune»?

0

VG omtaler prosessen for å slå sammen Vågsøy og Flora til «Kinn» kommune. Denne prosessen har utløst krav om en folkeavstemning og flertallet i Vågsøy kommunestyre vil gå inn for det. Stortinget vedtok sammenslåingen sommeren 2017 på grunnlag av kommunestyrevedtak i de to kommunene og uten hensyn til at en «innbyggerundersøkelse» viste et klart flertall mot. VG betegner dette som «omkamp». Stemmer det?

I artikkelen kommer det fram at Arbeiderparti-ordføreren i Vågsøy argumenterer mot folkeavstemningen fordi den gir folk «falske forhåpninger»! (Hun støtter seg på en e-post fra en rådgiver i Fremskrittspartiet!)

Hun har stor tro på sammenslåingen: «Ordfører Maurstad har merket seg reaksjonene blant innbyggerne, men fremholder at fordelene er større enn ulempene ved en sammenslåing.

– Vi vedtok sammenslåing tross at innbyggerundersøkelsen viste at 55 prosent var imot. Det var fordi vi ikke så hvordan vi kunne drifte kommunen alene i fremtiden. Det kommer både av inntektssystemet og at vi sliter med å rekruttere til fagmiljøene, sier Maurstad.»

«Tilfellet Vågsøy» er interessant av mange grunner. Det dokumenterer hvordan endringene i inntektssystemet har bidratt til kommunestyrevedtak om «frivillige» sammenslåinger, som i realiteten er tvang. Det dokumenterer også at det er mulig å få et flertall på Stortinget til å vedta noe som de ved å kikke på kartet burde ha forstått var feil. Hvem var det som ikke var i stand til å lese kartet? Det var Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som sikret flertall for dette skandaløse vedtaket! Det kan derfor være at ordfører Maurstad arbeider for at dette vedtaket blir stående selv om et stort flertall i en folkeavstemning krever at sammenslåingsvedtaket blir opphevet.

Dette er ingen «omkamp» – det er en spennende test på om fornuften kan vinne fram?

DELT: Nye Kinn kommune blir liggende delt på hver sin side av Bremanger kommune når Vågsøy og Flora kommuner slås sammen i 2020. Foto: Anders Bergan

Les hele reportasjen i VG her.

Kampen mot tvangssammenslåing av Finnmark fortsetter!

0

Kampen mot tvangssammenslåing av Finnmark fortsetter!

Faksimile NRK:

En rekke kulturpersonligheter har engasjert seg for at Finnmark skal bestå. Dette er oppløftende av flere grunner: først og fremst fordi motstanden ikke lar seg stoppe av stortingsvedtaket sommeren 2017. Dessuten fordi kulturlivet kan føre kampen for Finnmark med andre midler som når lengre enn tradisjonelle politiske metoder. De blir hørt langt ut over landet og øker motstanden mot den sentraliseringen som foregår nå.

Noen vil mene at dette er for sent og at man må respektere et stortingsvedtak. Det er da viktig å huske på at også Stortinget kan gjøre feil. Det er fullt lovlig i Norge å arbeide for å få gjort om vedtak som man mener er fattet på sviktende grunn. Kommune- og regionreformene er fulle av eksempler på dette og tvangssammenslåingen av landets fylker er typiske. Gigantfylket «Viken» som består av Østfold, Buskerud og Akershus – men ikke Oslo – får mest oppmerksomhet. Men det skyldes at dette er fylker der de dominerende medienes redaksjoner er godt kjent. Sentraliseringen av Finnmark er viktigere, men lengre fra sentrum. Da er det godt at kunstnere og andre kjente navn engasjerer seg mot tvangsbruken!

Les reportasjen i NRK her.

Ekspertutvalg: 5000 arbeidsplasser ut til fylkene!

0
– Vil flytte 5000 arbeidsplasser til fylkene – og legge ned fem direktorater
– Et ekspertutvalg foreslår å flytte nær 5000 arbeidsplasser og oppgaver for 24 milliarder kroner til de nye fylkeskommunene. De statlige etatene IMDi, Kompetanse Norge, Siva, Statped og Distriktssenteret foreslås nedlagt, melder NRK.

Lokalsamfunnsforeningen:  Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skulle komme med forslag til nye oppgaver til fylkeskommunene, som en del av «regionreformen». Utvalget la i dag fram sin utredning. Det ser ut til å være en god utredning som flytter statlige oppgaver og ansvar til demokratisk styrte fylker!

Regjeringen ønsket opprinnelig å legge ned fylkeskommunene og kommunalministeren kommentar til utredningen er interessant: «– Dette blir veldig krevende og vanskelig. Dette er et forslag som vi skal gå igjennom og drøfte skikkelig, sa Mæland.» Skal regjeringen virkelig gjennomføre forslagene – eller er dette en utredning som ikke passer inn i programmet til en sentraliserende regjering?

Utredningen går inn for utflytting av en rekke statlige arbeidsplasser – i all hovedsak fra Oslo-området. De går inn for nedleggelse av en liten gruppe statlige direktoratet, med til sammen mer enn 5000 statlige arbeidsplasser – og de foreslår å flytte ansvaret for disse oppgavene til fylkeskommunen!

Det betyr også flytting av oppgaver fra fylkesmannen til fylkeskommunene og det er en overmoden reform. Dette ble ikke gjennomført da den rød-grønne regjeringen fremmet forslag til regionreform for mer enn ti år siden. Det er på høy tid at fylkesmannen blir «strippet» og et interessant resultat etter den skandaløse innsatsen mange fylkesmenn la ned i «kommunereformen».

Det er også bra at tiltaksapparatet i forbindelse med næringsvirksomhet flyttes tilbake til fylkeskommunene etter at Stoltenberg-regjeringen statliggjorde det på begynnelsen av 1990-tallet. Dette gjelder også flyttingen av noen helse- og sosialomsorgsoppgaver. Stortinget nektet i fjor å frata fylkeskommunen ansvaret for tannhelsetjenesten. Det er naturlig at fylkeskommunen tar over flere slike oppgaver!

Helt til slutt: Det er ingen av disse forslagene som er avhengig av at mer enn halvparten av alle landets fylker ble tvangs-sammenslått. Men den diskusjonen kan vi komme tilbake til.

Her kan du også lese NRK´s reportasje om dette og her KMD´s pressemelding.

Foto over: Utvalgsleder Terje P. Hagen overleverte 01.02.2018 ekspertutvalgets rapport om nye oppgaver til fylkeskommunene til kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. Foto: KMD

KS om distriktsindeksen: Vekting og valg av indikatorer anbefales vurdert

0
Stongfjorden

Distriktsindeksen kan gi ytterligere sentralisering av inntektene til større bykommuner og tvinge distriktskommunene til å redusere ytelser og tjenester
Dette er regjeringen middel for å «stimulere» til nabopraten om sammenslåing for å gjennom inntektene presse kommunene til å slå seg sammen. Store kommuner gir iflg. NHO Service langt bedre grunnlag for privatisering og konkurranseutsetting av offentlige velferdstjenester. Regjeringen bruke også EØS avtalen i målet på privatisering av offentlige tjenester. Lokalsamfunnsforeningen har tidligere skrevet om dette her.

KS: «Både vektingen og valg av indikatorer i ny distriktsindeks vurderes ytterligere før ny fastsettes.» Videre skriver KS:

– Anbefalinger må ses i sammenheng med at:

  • Tilgangen til større markeder og tjenester (nasjonale og internasjonale) er viktig for en kommunes vekstforutsetninger, og er dermed en del av en kommunes distriktsutfordringer. Det er ingen indikatorer i ny distriktsindeks som fanger opp tilgangen til disse større markedene.
  • Balansert befolkningssammensetning har betydning for hvordan befolkningsmønsteret vil utvikle seg, og følgelig også være viktig for å sikre bærekraftig utvikling i kommunen. Dette tilsier at balansert befolkningssammensetning både aldersmessig og sosioøkonomisk burde vært trukket inn som dimensjoner i utpekingen av distriktskommuner.
  • Nyere undersøkelser viser at steds- og miljøfaktorer er blitt viktigere for folks bostedsvalg enn tidligere. Kommuner som ligger i mer sentrale deler av landet, men som har utfordringer som gjør at de er mindre attraktive som bo- og næringslivskommuner, kan også sies å ha distriktsutfordringer.

11.01.2018 skrev KS følgende her om distriktsindeksen.

Sentralisering av inntektene – distriktskommunene tappes!

0

– Regjeringen arbeider nå med nye endringer som skal redusere inntektene til kommuner i distriktene

Økonomien til den enkelte kommune bestemmes i stor grad av regjeringen og flertallet på Stortinget gjennom «inntektssystemet». Dette systemet ble endret i 2016 for å presse fram kommunesammenslåinger. Det rammet mange kommuner over hele landet, særlig de som lå nær større nabokommuner. Regjeringen arbeider nå med nye endringer som skal redusere inntektene til kommuner i distriktene. Det vil skje gjennom en endring av «distriktsindeksen». Forslaget til endringer er sendt kommunene til uttalelse med en frist 1. februar.

Lokalsamfunnsforeningen har fått en av de fremste ekspertene på inntektssystemet her i landet, forskningsleder Jan Mønnesland, til å utarbeide en utredning om disse endringene. Kommunaldepartementet framstiller forslagene til endringer som om de ikke er politiske, men tvert om faglige. Dette er etter vårt syn ikke riktig. Mønneslands utredning får fram dette på en god måte.

– De kommunene som ikke slår seg sammen finansierer dermed kostnadene til de som slår seg sammen

De mange kommunesammenslåingene som nå gjennomføres er kostbare. Det alt vesentlige av disse kostnadene betales av «alle kommuner» ved at de dekkes innenfor det budsjettet staten har bevilget til kommunesektoren. De kommunene som ikke slår seg sammen finansierer dermed kostnadene til de som slår seg sammen. Dette kommer på toppen av reduserte inntekter gjennom endringene av inntektssystemet og det nye forlaget om endringer i distriktsindeksen. Regjeringen har også svekket kommunenes muligheter for å skaffe seg egne inntekter gjennom eiendomsskatt. De samlede virkningene av disse endringene er alvorlige for mange kommuner. Kommunepolitikere over hele landet må nå reagere raskt og sterkt! Etter stortingsvalget sist høst er det mulig å få flertallet på Stortinget til å stoppe den sentraliseringen regejringen er i ferd med å gjennomføre over hele landet. Men dette skjer ikke uten at kommuner og lokalpolitikere sier kraftig ifra!

Regjeringen har ikke gjort noe forsøk på å beregne de samlede virkningene for den enkelte kommune

Så langt har ikke regjeringen eller KS gjort noe forsøk på å beregne de samlede virkningene for den enkelte kommune. KS har imidlertid laget en beregning av virkningene av endringene i distriktsindeksen. Du finner denne beregningen ved å trykke her.

Fagforbundet ved Alexander Berg-Erichsen har også utarbeidet et dokument om endring av distriktsindeksen som du finner her.

– Økt handlingsrom i EØS – får vi det ved å svekke offentlige tjenestetilbud?

0

– Treparti-regjeringen «vil gjennomføre tiltak for å sikre like konkurransevilkår mellom offentlig og privat sektor.

– Vår nye regjering ønsker å gå lengre enn EØS avtalens krav for å legge til rette for privatisering av kommunale tjenester, skriver Dag Seierstad i Klassekampen 27.01.2017.

– Hvis det offentlige tilbyr varer eller tjenester på et marked der det også fins private tilbydere, må den kommersielle delen av virksomheten skilles ut og skattlegges på lik linje med de private konkurrentene. Bare slik kan privat virksomhet konkurrere på like vilkår med offentlige næringsvirksomhet.

LO og KS ikke enig med flertallet om konklusjonene til ei arbeidsgruppe nedsatt av regjeringen juni 2016

– Stein Reegård fra LO og Beatrice Dankertsen Hennyng fra KS har motforestillinger

– Hennyng er redd for at flere av forslaga fra flertallet vil gå utover lokale aktiviteter i kommunene: «Et krav om skatteplikt på helt små eller ubetydelige aktiviteter kan trolig innebære at den lokale svømmehallen eller kinoen må legge ned fordi tilbudet blir for dyrt for innbyggerne.» (www.ks.no, 23.1.2018)

– Hennyng og Reegård hevder at flertallet «på flere områder har foreslått tiltak som går langt utover det som er påkrevd etter EØS-avtalen.

Les hele kronikken til Dag Seierstad, som er gjengitt med tillatelse, i avisen Klassekampen den 27.01.2018 her.

Folkeavstemninger vs. innbyggerundersøkelse – store forskjeller!

0
Stemmeurne

Svært oppsiktsvekkende resultater
Det er store forskjeller i resultatene om man benytter innbyggerundersøkelse eller folkeavstemning i spørsmålet om kommunesammenslåing. Fra kommunevalgåret 2015 er det oppsiktsvekkende resultater! I inn­byggerundersøkelsene var det ja­ flertall i åtte kommuner, mens det i folkeavstemmingene bare var ja i én av de samme kommunene. På den andre siden, i innbyggerundersøkelsene var det bare nei­ flertall i to kommuner, mens det i folkeavstemningene var nei­ flertall i åtte av disse kommunene og i én kommune var det uavgjort. Professorene Bjarne Jensen og Alf-Inge Jansen skriver om dette i fagbladet Samfunn & Økonomi nr. 1 2016 (klikk og se side 64-79). Tabellen nedenfor er fra s. 73 og viser innbyggerundersøkelser (=»SPU») og folkeavstemninger (=»FAS») i året 2015 da kommunevalget ble avhold. Svært oppsiktsvekkende resultater:

Innbyggerundersøkelse vs. folkeavstemninger kommunesammenslåing 2015

Høyre advarte sterkt mot bruk av folkeavstemning i spørsmålet om kommunesammenslåing
Lokalsamfunnsforeningen har tidligere skrevet om brevet Høyre sendte ut den 04.02.2015 til medlemmer i ledende tillitsverv. Forklaringen til hvorfor Høyre gjorde dette og ønsket å forhindre folkeavstemning er svært enkel: Når innbyggerne i en kommune stemmer gjennom en folkeavstemning, viser resultatet i 2015 et stort antall nei til sammenslåing og ja til å beholde kommunen. Høyres brev om å begrense bruken av folkeavstemninger og saken kan du lese her.

Vi mener at folkeavstemning er det eneste rette i fremtiden om og når man skal avgjøre om en kommune skal avvikles og slås sammen med en annen!

Stopp sentralisering av inntektene Erna Solberg!

0
Stopp sentralisering av inntektene Erna Solberg! 2
Foto: Wikimedia

Økonomien til den enkelte kommune bestemmes i stor grad av regjeringen og flertallet på Stortinget gjennom «inntektssystemet». Dette systemet ble endret i 2016 for å presse fram kommunesammenslåinger. Det rammet mange kommuner over hele landet hardt, særlig de som lå nær større bykommuner. Regjeringen arbeider nå med nye endringer som skal redusere inntektene til kommuner i distriktene. Det vil skje gjennom en endring av «distriktsindeksen». Forslaget til endringer er sendt kommunene til uttalelse med en frist 1. februar.

Lokalsamfunnsforeningen har fått en av de fremste ekspertene på inntektssystemet her i landet, forskningsleder Jan Mønnesland, til å utarbeide et notat om disse endringene. Kommunaldepartementet framstiller forslagene som om de ikke er politiske , men tvert om «faglige». Dette er etter vårt syn ikke riktig. Mønneslands utredning får fram dette på en god måte. Utredningen finner du her.

De mange kommunesammenslåingene som nå gjennomføres er kostbare. Det alt vesentlige av disse kostnadene dekkes innenfor det budsjettet staten har bevilget til kommunesektoren. De kommunene som ikke slår seg sammen finansierer dermed kostnadene til de som slår seg sammen. Dette kommer på toppen av reduserte inntekter som er beskrevet ovenfor. Regjeringen har også svekket kommunenes muligheter for å skaffe seg egne inntekter gjennom eiendomsskatt. De samlede virkningene av alle disse endringene er alvorlige for mange kommuner.

Kommunepolitikere over hele landet må nå reagere raskt og sterkt! Etter stortingsvalget sist høst er det mulig å få flertall på Stortinget til å stoppe den sentraliseringen regjeringen er i ferd med å gjennomføre over hele landet. Men dette skjer ikke uten at kommuner og lokalpolitikere over hele landet sier kraftig ifra!

Så langt har ikke regjeringen eller KS gjort forsøk på å beregne de samlede virkningene av alle endringene for den enkelte kommune. KS har imidlertid laget en beregning av virkningene av endringene i distriktsindeksen. Du finner denne beregningen her.