Bare 23% av ordførere er positive til å slå sammen sin egen kommune med andre, viser en ny undersøkelse Dagens Næringsliv har gjennomført. Skepsisen er størst i små kommuner med ikke-borgerlige ordførere.
Forskjell mellom by og distrikt
66 prosent av ordførerne i de store kommunene er positive, mot bare 13 prosent i distriktene. Borgerlige ordførere er gjennomgående mer positive enn ikke-borgerlige.
– Ikke overrasket
Professor Jørn Rattsø ved NTNU sier til DN at han ikke er overrasket over motstanden som kommer så tydelig fram i undersøkelsen, men han er overrasket over at så mange ordførere er positive til å gi fra seg jobben.
– For dette handler jo om en reform som vil frata tusenvis av lokalpolitikere jobben, påpeker han.
NHO Service jubler for kommunesammenslåing og nye markeder
NHO Service ser gjerne at opp mot 300 kommuner forsvinner fra kommunekartet i Norge.
Større kommuner åpner for privatisering av velferdstjenester og andre tjenester. NHO og Høyre er på dette området også svært samstemte om hvilken vei som er best for at flere tjenester kan konkurranseutsettes. Faksimile fra NHO Service hvor begeistringen over kommunereformen beskrives:
Arrangører av denne konferansen var Fagforbundet i samarbeid med Lokalsamfunnsforeningen.
Målgruppen var i denne omgang ordførere, rådmenn, politikere, tillitsvalgte og andre. Konferansen samlet nærmere 200 deltagere fra hele Norge, og var en suksess. Det var svært gode forelesere :
VG skriver at Erna Solberg skal vedta omfattende tvangssammenslåing av kommuner så snart som mulig etter valget – slik at det ikke kan gjøres om.
– Erna vil ha 100 kommuner
VG har hatt samtaler med flere kilder internt i Høyre, som sier: «Erna Solberg ser for seg at Norge i fremtiden har ned mot 100 kommuner.»
Høyre vil ha med seg Arbeiderpartiet, slik at det blir et bredt flertall som sørger for at sammenslåingene blir gjennomført uansett regjering.
Foreløpig vil fylkeskommunene være fredet, selv om Fremskrittspartiet mener at fylkene bare er byråkrati og vil fjerne dem raskt. Høyres sier at kommunene må bli store nok til å overta fylkenes arbeidsområder først.
Dette er debatten alle som er interessert i kommunesammenslåing bør se: Erna Solberg mot Liv Signe Navarsete om tvangssammenslåing av kommuner.
Dette er den eneste store saken de fire borgerlige partiene er enige om å gjennomføre: en omfattende tvangssammenslåing av kommuner! Denne «reformen» kommer derfor først og det vil Erna nødig innrømme!
Dagsrevyen har laget enda en reportasje om tvangssammenslåing av kommuner, denne gang fra Iveland.
– Vi trenger ikke å være større
Ordfører i Iveland, Gro Anita Mykjåland, leder en av de minste kommunene i Agder, med knappe 1300 innbyggere.
– Vi har det fint her i Iveland. Vi trenger ikke å være større enn det vi er, sier hun til NRK.
Iveland-ordføreren mener den lille kommunen klarer å levere gode tjenester til innbyggerne.
– Hvis vi vil ha utvikling og aktivitet i kommunen må vi bare ta tak i dette selv. Vi kan ikke bare sette oss ned å tenke at de nå vil legge ned kommunen vår. Vi må gjøre noe selv. Det er ingen andre som gjør det for oss, sier hun.
I artikkelen møttes også tre av stortingskandidatene fra Aust-Agder til debatt ledet av reporter Siv Kristin Sællmann. Deltakere var Senterpartiets Kåre Gunnar Fløystad, Fremskrittspartiets Ingebjørg Godskesen og Venstres Hans Antonsen.
NRK har bedt NIVI, ett av Norges mest brukte analyseselskap innen kommunestruktur, til å lage en skisse til hvordan kommunekartet kan se ut etter omfattende sammenslåinger.
Vil fjerne 3 av 4 kommuner
NIVI foreslår et dramatisk kutt i antall kommuner – fra 428 til 105. Altså vil 75 prosent av dagens kommuner bli lagt ned og slått sammen med nabokommunene.
NIVI har jobbet ut fra kriterier om at hver kommune skal ha minst 10.000 innbyggere og et klart regionsenter.
– De som sogner til samme tettsted bør bo i samme kommune, mener utreder Geir Vinsand i NIVI.
I reportasjen kan du også lese at «Oslo er vårt flotteste lokaldemokrati» og at «sammenslåing er solidaritet». Det faktum at de minste kommunene har høyest tillit og de mest fornøyde innbyggerne er utelatt.
I Akershus bør tjueto kommuner reduseres til fire, ifølge analyseselskapet NIVI.
De nye kommunene foreslås å bli Vestregionen, Nedre Romerike, Øvre Romerike og Follo.
– Vil møte stor motstand
Statsviter Svein Tore Marthinsen. Foto: Privat
Statsviter Svein Tore Marthinsen tror forslaget vil møte stor motstand i de minste kommunene.
– Mange mennesker har ofte en sterk identitet knyttet til kommunen sin, spesielt i små kommuner. Man må ofte skifte navn på kommunen når de skal slås sammen med andre kommuner, så det er et identitetsaspekt i dette, sier han til NRK.
Statsviter Marthinsen tror ikke NIVIs analyse vil bli en realitet med det første.
Han forklarer det med at antall kommuner i Norge har holdt seg stabilt i lang tid.
– Man har ikke turt å ta den fighten som det kommer til å bli, ved å forsøke å tvinge inn mindre kommuner i større enheter. Sannsynligvis må det tvang til for at noe sånt skal realiseres, og jeg tror det sitter ganske langt inne for politikerne.
Store kommuner betyr mindre lokaldemokrati, viser nytt forskningsprosjekt.
– Vi mener å kunne vise at lokaldemokratiet minker i takt med at kommunene blir større, sier professor i statsvitskap Lawrence E. Rose til Klassekampen.
– Vi har sett på mange ulike faktorer, for eksempel valgdeltakelse, politisk interesse og politisk kunnskap, sier han.
Ny forskning fra Danmark, Finland og andre europeiske land viser nedslående resultater etter kommunesammenslåinger:
• Større kommuner reduserer innbyggernes tillit til politikerne.
• Større kommuner skader inbyggernes politiske selvtillit, altså at de i mindre grad føler seg kompetente til å ta stilling til lokale politiske spørsmål.
• Målinger indikerer at innbyggerne opplever et fall i kvaliteten på tjenestene.
Norske kommuner er ikke spesielt små i europeisk sammenheng. Kommunestrukturen er heller ikke spesielt kostbar, i følge økonomiprofessor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark, på Rena.
Han holdt hovedinnledningen under Lokalsamfunnsforeningens stiftelsesmøte i 2009.
Resultater fra forskning og undersøkelser om kommuner i Norge:
Det er ikke dokumentert at sammenslutning av kommuner eller færre kommuner gir kostnadsbesparelser eller mer effektive offentlige tjenester.
Det er dokumentert at innbyggerne i små kommuner er mer tilfreds med de kommunale tjenestene enn innbyggerne i større kommuner.
Det er dokumentert at innbyggerne i små kommuner har større tillit til kommunen og de folkevalgte enn innbyggerne i større kommuner.
Hvorvidt kommunesammenslåinger vil gi bedre demokrati, bedre tjenester, lavere kostnader og bedre utvikling er synsing og ikke dokumentert med fakta eller forskning.
Nedenfor er en link til en power-point presentasjon med nyttige fakta:
”Forskning viser at innbyggerne er mest tilfreds med tjenestene, og har størst tillit til politikerne i små kommuner. Hvorfor?”
Les hele foredraget av Ole Gustav Narud under Konferanse om kommunestruktur og tvangssammenslutning på Hurdalssjøen Hotel 18. – 19. oktober 2010:
(Klikk på bildet for å laste ned foredraget)
Konferanse om kommunestruktur og tvangssammenslutning:
Ikke dyrere, men mer demokratisk?
Hurdalssjøen Hotel 18. – 19. oktober 2010
Program:
Mandag 18. oktober
1300 – 1315
Åpning av konferansen v/ordfører Ole Gustav Narud
1315 – 1415
Demokrati, økonomi, rekruttering av fagmiljøer, bosetting og velferd. Hvilke argumenter brukes i debatten om kommunestrukturen – og hvorfor? Professor Bjarne Jensen, Høgskolen i Hedmark
1415 – 1430
Pause
1430 – 1515
Forskning viser at innbyggerne er mest tilfreds med tjenestene og har størst tillit til politikerne i små kommuner. Hvorfor? Innleder skal avklares.
1515 – 1530
Pause
1530 – 1630
Hvorfor ønsker Arbeiderpartiet en debatt om tvangssammenslutning av kommuner? Inga Lill Olsen, stortingsrepresentant og fraksjonsleder kommunalkomiteen.
1630 – 1645
Pause
1645 – 1730
Bakgrunnen for Lokalsamfunnsforeningen. Hvordan bør lokalsamfunnsforeningen arbeide videre?
1730 – 1815
Et kritisk blikk på ”Samhandlingsreformen”. Hvilke utfordringer står kommunene egentlig overfor nå? Kommuneoverlege – Tromsø Kommune. Therese Folgerø
1900
Middag
Tirsdag 19. oktober
0900 – 0945
Leder av Fagforbundet Jan Davidsen – Hva mener Fagforbundet om kravet om reform av kommunestrukturen?
1000 – 1045
Inger Aarvig – Hvorfor går NHO inn for omfattende tvangssammenslåing av kommuner?
1100 – 1300
Kommunalminister Liv Signe Navarsete og Fremskrittspartiets leder Siv Jensen Debatt om kommunestrukturen. Er det behov for en omfattende kommunesammenslåing? Skal staten gjennomføre tvangssammenslutning av kommuner? (20min innledning fra hver deretter debatt med salen.)
1300 – 1315
Oppsummering og avslutning v/ordfører Ole Gustav Narud
Seminaret holdes i vakre omgivelser nær Gardermoen, nærmere bestemt Hurdalsjøen Hotell. Reisetid fra Gardermoen 30 minutter. Vi avslutter første dag med felles middag og sosialt samvær. Det vil bli satt opp buss transport fra Gardermoen 18. oktober, og tilbake 19.
For de av dere som ønsker overnatting ber vi om bindende påmelding innen fredag 15. oktober. Prisen for full pakke er 1750 kroner. De som kun vil delta på selve seminaret, og eventuelt den felles middagen – kan melde sin interesse fortløpende.
I NRK går tidligere nestleder i Arbeiderpartiet Helga Pedersen ut og hevder at det er behov for tvangssammenslutning av kommuner.
– Dagens 430 kommuner er for mange
Dagens 430 kommuner er for mange og for lite attraktive som arbeidsplasser, sier Helga Pedersen til NRK. Nå åpner hun for å slå sammen kommuner med tvang.
Hun vil ikke si hvor mange kommuner hun mener Norge bør ha.
– Kommunene vil ha godt av mer robuste fagmiljø, et sterkere barnevern og et fagmiljø som kan styrke skolen og barnehagen, sier Pedersen til NRK.
Hun er opptatt av at kommunene skal være attraktive fagmiljøer å søke jobb i for høy kompetente ansatte. Både innen juss og barnevern er det mange av dagens 430 kommuner som står uten egen ekspertise.
Ikke lenger motstander
Helga Pedersen har vært skeptisk til sammenslåing i mange år, men har snudd:
– Det jeg ser nå er at vi risikerer å havne i en situasjon hvor innbyggerne i de aller minste kommunene får et dårligere tilbud. For eksempel fordi kommunene ikke klarer å rekruttere folk som barnevern eller arealplanleggere eller andre nøkkelposisjoner, sier Pedersen.
Leder i lokalsamfunnsforeningen Ole Gustav Narud har deltatt i en debatt med Pedersen i politisk kvarter på P2, og nestleder i foreningen Svein Olav Agnalt kritiserte utspillet fra Pedersen på NRK dagsnytt.
Bernander i NHO med sterke meninger men uten fagkunnskap
John G. Bernander
NHO-sjef John G Bernander tror at eliminasjon av alle kommuner med under 10 000 innbyggere vil gi en årlig utgiftsbesparelse på 11 milliarder. Det er ikke gunstig for NHO at sjefen uttaler seg bombastisk om ting han ikke har rede på.
Gjelder det også andre spørsmål NHO uttaler seg om?
Erfaringer fra Norge og Danmark viser at man ikke sparer utgifter ved kommunesammenslutninger. Det gjelder i Norge de ca tyve kommuner som har ”forsvunnet” siden 1990 og ikke minst i Danmark hvor 270 kommuner har blitt til 98.
NHO bør være opptatt av fakta og bør studere den danske kommunereform. Hovedkonklusjonen synes å være at ingen utgifter er spart, men at folkevalgte lokalpolitikere er erstattet med kommunebyråkrater. Lønnsnivået for slike byråkrater øker selvsagt med kommunestørrelsen.
Hvis Bernander hadde funnet frem et kart over Kommune-Norge, så ville han enkelt se
at sammenslåing av småkommuner ville gi ”groteske effekter”. Eksempelvis vil
sammenslåing til en ”sørhelgelandskommune” (Bindal, Brønnøy, Grane, Hattfjelldal, Sømna
og Vevelstad) gir ca 15 000 innbyggere og et areal som er 3,5 gang større enn Vestfold.
Det å tro at kommunekonstruksjoner av denne type sparer utgifter på kort sikt må kunne
karakteriseres som ekstremt naiv. På lengre sikt vil resultatet trolig bli fraflytting. Utgiftene
ved en statlig sentraliseringspolitikk er ikke utredet, men blir neppe ubetydelige. Hvis det er en statlig sentralisering av befolkningen man ønsker bør man være ærlig nok til å si det rett ut.
Det blir hevdet at større kommuner gir bedre arealplanlegging og næringsutvikling.
Arealplanleggingen har i mange år væt under sterk overordnet kontroll av fylkesnivået og
departementet for å ivareta samfunnsmessige hensyn. Her kommer antagelig Høyres ønske
om avskaffelse av fylkeskommunene inn, da fylkeskommunene innebærer at de større byer
ikke får kontroll på utviklingen i sitt omland. Man risikerer jo at nyetableringer plasseres i
omegnskommuner.
Mindre kommuner er langt mer positive til nyetableringer enn de større byer. Det er en rekke eksempler på dette. Næringslivet er nok derfor best tjent med små
kommune, som er svært ivrige på å skaffe seg arbeidsplasser.
Det er også en illusjon å tro at større enheter medfører større delegasjon av makt og
myndighet fra statens side. Departementene ønsker ikke å avgi makt og i dette får de støtte fra Stortinget. Det gjelder uansett hva man måtte betrakte som en passende grad av sentralisering ut fra et samfunnsmessig synspunkt.
For få år siden ble det forslått en forvaltningsreform, der ideen var at sammenslåing av fylker skulle medføre delegasjon av avgjørelsesmyndighet. På fylkesnivå var man åpenbart interessert, men reformen strandet på at departementene ikke ville avgi makt. Det er derfor også trolig en illusjon å tro at større kommuner vil gi kommunene en større grad av autonomi, slik at det blir mer meningsfylt å være kommunestyremedlem.
Kvaliteten på individrettede tjenester er avhengig av nærhet mellom mottager og
utøver. Mulighetene for slik nærhet er rimeligvis størst i mindre kommuner og undersøkelser viser derfor at det er innbyggerne i mindre kommuner som er mest fornøyd med kommunal tjenesteyting. Det er ellers ikke dokumentert at mindre kommuner fatter dårligere beslutninger enn i de større.
Argumentene om at mindre kommuner har for små fagmiljø og eventuelt
manglende ”formell kompetanse” holder derfor neppe i praksis. De virkelig kostbare
feilbeslutninger i kommuner synes i større grad å gjelde de større kommuner, – kfr
overskridelser (Holmenkollen), enorme tap ved salg av energiverk (Trondheim og
Kristiansand), mangelfull utnyttelse av sykehjem i Spania (Trondheim), bondefanget ved
tomtekjøp i Spania (Oslo) osv.
Når foreninger for jurister og siviløkonomer ønsker seg større kommune, så er det antagelig fordi man innser at større kommuner trenger et større byråkrati.
Bernander uttaler at ”Lokaldemokratiet er utrolig viktig” og at ”Det viktigste er nærhet til
dem som styrer”. Det er synd at han ikke forstår hva det innebærer. Den enkelte velgers
medinnflytelse er omvendt proporsjonal med antall velgere. Innflytelsen avtar selvsagt sterkt med antall velgere per folkevalgt. Størst innflytelse har enkeltindividet i de minste kommuner og innflytelsen avtar efterhvert som man beveger seg oppover i nivåene til de større kommuner, fylkeskommunene og statsnivået. På overnasjonalt nivå blir den nærmest ignorabel kfr individets innflytelse i NATO eller i EU (for medlemslandenes innbyggere) eller i FN-sammenheng.
Når antall velgere per folkevalgt avtar øker derfor byråkratiets makt.
Tvangssammenslutning av de mindre kommuner betyr derfor ganske enkelt en
avdemokratisering, slik som er forsøkt i den norske helsesektor.
Høyres Erna Solberg i Høyre ønsker å fremstille partiet som et velferdsparti. Det er nok delvis riktig, men det er åpenbart at lokaldemokrati ikke regnes som del av velferden, da partiet vil erstatte mindre kommuner og fylkeskommuner med offentlige byråkrater. Den
verdikonservative hegning om enkeltindividet synes helt bort.
Bernander hører også til dem som har tapt det verdikonservative perspektiv ”å forandre for å bevare”. Når er poenget med samfunnsmessige reformer åpenbart å oppnå ”forandring”, men ikke nødvendigvis ”forbedring”.
Stortinget har vedtatt at kommuner kan slås sammen hvis de berørte kommunene er
enige om dette, og dette er myndighetenes hovedlinje for å redusere antall kommuner.
Folkevalgte i små kommuner er mest skeptiske til sammenslåinger.
Rune Sørensen er professor i statsvitenskap ved Handelshøyskolen BI Institutt for offentlige styringsformer. Sørensen er også medlem av styret i Statistisk sentralbyrå.
I en lang artikkel i «Samfunnsspeilet» (SSB), forsøker han å forklare hvorfor små kommuner er motstandere av sammenslåing med nabokommuner.
Større kommuner – et tapt prosjekt?
Kostnadene ved å bestå som en liten kommune betraktes som frivillig: Kommunen kan velge om den vil gå sammen med nabokommunen for å utnytte stordriftsfordeler, eller ivareta lokal identitet og autonomi ved å bestå som en liten kommune. Dette er et argument for å ta kommunestørrelse (basistilskudd og regionaltilskudd) ut av
kriteriene for å tildele statlige rammetilskudd.
Slett ikke alle er like overbevist om sammenslåingens gevinster og velsignelsene ved store kommuner. Folk i små kommuner identifiserer seg med hjemstedet, og forholdet til nabokommunen preges enkelte steder av rivalisering og forskjellig politisk orientering.
Hvis den ene kommunen har vesentlig flere innbyggere, kan den minste kommunens interesser bli nedstemt i et nytt kommunestyre. Sammenslåing medfører ofte at flere får økt reiseavstand til kommunens administrasjonssentrum.
I sommer har forbrukerrådet plutselig og uventet markert seg som tilhenger av kommunesammenslåing. Det er ikke så lett å forstå hvordan dette ble forbrukerpolitikk?
– Enklere for folk
– Vi ser kommunesammenslåing i et brukerperspektiv og mener det vil bli langt enklere for den enkelte innbygger å forholde seg til et tjenestetilbud i regi av én kommune enn det interkommunale samarbeidet om tjenester, sier fagdirektør Terje Kili i Forbrukerrådet til Nationen.
– Gulrøtter og pisk
– Regjeringen må bruke gulrøtter, men også litt pisk for å få flere kommuner til å slå seg sammen, sier Kili.
Å bruke pisk er imidlertid ikke en framgangsmåte som møter særlig gehør i departementskorridorene.
– Hvis kommuner skal slås sammen, skal det være fordi innbyggerne og lokalpolitikerne selv mener det vil føre til et bedre tjenestetilbud og en bedre kommune å bo i, sier statssekretær Hege Solbakken (Sp) i Kommunal- og regionaldepartementet.
Nationen skriver om Samhandlingsreformen:
Sannheten er at forarbeidet som ble gjort under «ryddegutt» Bjarne Håkon Hanssens ledelse, var altfor dårlig. Til hans forsvar må det sies at det ble gjort kjapt. Hanssen tiltrådte som helseminister i juni 2008. Etter ett år, la han fram forslaget til reform, for deretter å stupe inn i et høylytt valgkampsirkus. Den driftige ministeren visste da han la fram reformforslaget at han ikke ville sitte i posisjon da den skulle settes ut i livet.
