Ole Gustav Narud er styreleder av Lokalsamfunnsforeningen som har kjempet mot tvangssammenslåing av kommuner. Nå er kommunereformen vedtatt. Så hva nå for reformmotstanderne?
Hør hele podcasten med Narud ved å klikke her.
Eva Nordlund om regjeringen: Tåkelegger kommunene
At regjeringa i fire år har ført en blåblå nytale der for eksempel massiv nedleggelse av lensmannskontor kalles «nærpolitireform», gjør det enda viktigere å kreve at tåkeleggingen avsluttes nå, skriver Eva Nordlund.
I kommentaren skriver hun også at et forslag til en mer presis formulering kan for eksempel være: «Kommunestrukturen må tilpasses høyrepartienes privatiseringsplaner. Større kommuner utgjør mer hensiktsmessige markeder for private tjenestetilbydere. Slik blir vår politikk mer bærekraftig og det lokale selvstyre mer effektivt – det vil si mindre omfattende. Kommunereformen må derfor fortsette.» Dette forslaget til «demokratisk omskriving» er blant annet tuftet på at regjeringa ønsker privatisering – og det i så sterk grad at ESA, overvåkingsorganet som passer på at EØS-landene følger EU-reglene, brukes som brekkstang.»
Regjeringen er ikke ukjent for å tale «tvetydig» i sin sentraliserings- og reformiver og kommentaren til Eva Nordlund i Nationen kan du lese her.
Statlig byråkrati vokser – særlig i Oslo!
Det er bygget opp nye store statlige byråkratier, særlig i Oslo.
På bare tre år har Erna Solbergs regjering sørget for 1.018 flere sentrale byråkrater. Det viser tall fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Det er en vekst på 4,9 prosent, og betyr at fellesskapet nå bruker en halv milliard kroner mer i året på å lønne byråkratveksten. Det er vel ikke det skattepengene skulle brukes på.
Les mer hos her Aftenposten
.
***Vi gjør oppmerksom på at reportasjen i Aftenposten er fra mai 2017***
ESA-regler kan pushe kommunene til å privatisere
Dersom kommunene blir tvunget til å skille ut alle oppgaver i egne selskaper der en privat aktør tilbyr samme tjeneste, betyr det en storstilt tilrettelegging for privatisering, skriver Fagforbundet.
NHO har som uttalt mål langt færre kommuner. Kommuner ble slått sammen med tvang i 2017 og gjennom et endret inntektssystem kan flere kommuner føle seg presset til å slå seg sammen. ESA, som er EØS avtalens overvåkningsorgan, kan komme til å tvinge norske kommuner å skille ut tjenester i egne selskaper.
Lokalsamfunnsforeningen arbeider for lokaldemokrati og desentralisering, men med færre- og større kommuner og derav sentraliserte tjenester, tilrettelegges det for økt privatisering.
Tradisjonalt har det vært et klart skille mellom oppgaver i det offentlige og i privat sektor, men med langt færre og større kommuner og kommuner som kanskje må skille ut tjenester i egne selskaper pga. EØS avtalen, kan den norske velferdsmodellen være under ytterligere press.
Les mer om dette på Fagforbundets side her.
Regjeringen har med press og tvang slått sammen 121 kommuner
Regjeringen har tvangssammenslått kommuner og presset fram sammenslåing for 121 kommuner.
Regjeringen har tatt mange hundre millioner kroner fra små og mellomstore kommuner for å presse fram kommunesammenslåing. Kommunereformen har allerede kostet milliarder av kroner og ført til stor frustrasjon og sterke motsetninger over hele landet. Regjeringen har ikke støtte for dette hos velgerne! Dersom Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet klarer å vinne valget vil de gå mye hardere til verks! Tvangssammenslåing og sultefôring av kommunene skal endre Norge.
Les mer hos NRK
***Vi gjør oppmerksom på at denne reportasjen er fra august 2017***
H advarte mot folkeavstemninger – les brevet!
Langt flere som sa nei til kommunesammenslåing
Høyre advarte skriftlig 4.2.2015 mot folkeavstemninger. Epost ble sendt til alle Høyres ordførere, varaordførere, gruppeledere m.m. i Norge. I kommunevalget september 2015 erfarte vi alle, at der det hadde vært meningsmåling forut valget, var det nesten uten unntak langt flere som sa nei til kommunesammenslåing, enn de som sa nei til sammenslåing når det ble ringt opp i en meningsmåling. H ville for all del unngå folkeavstemninger.
Les hele brevet
I tillegg oppfordret H medlemmene til å få kommunestyret til å vedta følgende tilleggskrav for at resultatet i folkeavstemningene skulle hensyntas: Minimum 75% valgdeltakelse og minimum 60% for ja eller nei. H ønsket i sannhet å forhindre at innbyggerne skulle være med å bestemme skjebnen til sin egen kommune. Les hele brevet fra H til medlemmene her!
Nedleggelse av NAV-kontor over hele landet
Dagens regjering sentraliserer og nedlegger NAV-kontor over hele landet.
NAV er en viktig aktør for å få unge og voksne ut i arbeidslivet. Regjeringen som sitter har til nå tatt bort åtte slike kontorer. I tillegg har de redusert åpningstidene og du må nå ha avtalt en time for å møte opp. De har og varslet om at de får fortsette så skal de bli enda færre slike kontor. Er det veien å gå for å sikre at alle får delta i samfunnet?
Les hele kronikken fra mai 2017 i Aftenposten her.
Sentralisert politiet og lagt ned 126 lensmannskontorer – 212 km til nærmeste arrest
– Folk i distriktet må vente lengre på politiet
Siden regjeringen tok over har de satt i gang en massivt sentraliserende politireform. Gjennom denne prosessen har de redusert antallet politidistrikt og de har lagt ned 126 lensmannskontor. Det er færre plasser med glattcelle, folk i distriktet må vente lengre på politiet og du har ikke lenger muligheten til å få pass i ditt nærmiljø.
– 6 av 10 politistudenter som ble ferdig utdannet i fjor står uten fast jobb
Samtidig som dette kan vi lese i nyhetene at 6 av 10 politistudenter som ble ferdig utdannet i fjor står uten fast jobb. Det står i sterk kontrast til løftet om at alle skulle få jobb. Alt dette skjer samtidig som direktoratet i Oslo er i massiv vekst. Det var ikke det pengene skulle gå til.
Les mer her hos Aftenposten
***Vi gjør oppmerksom på at denne reportasjen i Aftenposten er fra juli 2017***
Regionreform uten magemål og mening
Når regjeringa reformerer det meste mellom himmel og jord, er det først og fremst strukturene det gripes fatt i. Innholdet er det visst ikke så nøye med. Sammenslåinger er tidens løsen i det blå-blå Norge. Enten det gjelder politi- og lensmannsdistrikter, NAV- og skattekontor, sykehus, kommuner eller hva det skulle være; stort skal det være i vårt lille land. Hva blir det neste de vil reformere? Skriften kanskje med et nytt bibelord passende for den rådende reformpsykose: «Størst av alt er storleiken»?
Fylkesstrukturen var gjenstand for ymse utredninger under skiftende regjeringer gjennom de foregående to tiår uten at Stortingsflertallet fant grunn til å vedta endringer. I mylderet av andre reformer var det ikke gitt at kartet ble forandret nå heller, før det på sensommeren 2016 brått ble satt i gang en hasteprosess. Uten ordentlig utredning og sedvanlige høringsrunder gjennomføres den med rekordlav entusiasme og uten troverdig begrunnelse.
Toppen av Finlands høyeste fjell ligger faktisk i Norge. Finske tindebestigere må altså plante flagget sitt på 1324 moh, et steinkast nede i lia fra 1361m høye Halti. Lyse hoder i grensekommunen Kåfjord foreslo derfor noen skarve kvadratmeter gråstein som en passende gave til vår 100-årsjubilerende nabo for å gi dem et toppunkt med bedre pondus og utsikt. Erna & Co. syns gjerne idéen var kreativt nok, men vendte tommelen ned for denne svært beskjedne suverenitetsavståelse.
Styresmaktenes skepsis er forståelig. Grenser tukler man ikke med. Stabilitet rundt dem er normalt et kvalitetsstempel på samfunnet, men gjelder ikke det også innenlands? Ta USA f.eks. med alle sine geografiske merkverdigheter. Snorrette linjer tegnet på skrivebord langt unna, dårlige kart, regnefeil, misforståelser, forglemmelser og rene tilfeldigheter førte til mang en heller uhensiktsmessig delelinje, men blir de endret på? Aldri. Unntaket er en kuriositet fra 1850-tallet da en liten flekk ble overført fra Massachusetts til New York, pussig nok grunnet en ulovlig boksekamp. Slik stabilitet gjelder i nesten samme grad for de over 3000 counties, også de med sine rariteter og mange rette linjer, ofte trukket før områdene ble befolket.
Om USA ellers ikke er noe idealsamfunn, kan de i hvert fall konsentrere seg om å finne løsninger innenfor strukturen de har. De slipper evige diskusjoner om grensejusteringer og/eller sammenslåing og lures ikke til å tro at slike endringer i seg selv er et sesam-sesam.
Framfor å være til hinder kan faste strukturer tvert om være limet i et samfunn. Innenfor både lokale og regionale enheter gir de folk følelsen av å ha ei hand på rattet samtidig som grenser ikke bør hindre samarbeid over dem. Ødeleggende lokaliseringsstrid, maktkamp og posisjonering oppstår heller når de fjernes. Dertil kommer alt det sekundære som må henge med i svingene når strukturer endres, alt fra telefonkataloger, matrikkelinndeling og registrering av fiskebåter via stort og smått innen offentlig, privat og frivillig virksomhet til mandatfordeling på Stortinget.
Om administrativ inndeling ikke nødvendigvis bør være hogd i stein, må eventuelle endringer komme etter ønske nedenfra, etter en modningstid og når det hersker det som på godt norsk heter «brei semje» om saken. Toppstyrte heseblesende prestisjeprosjekt fører erfaringsmessig til et himla spetakkel og dårlig resultat. Likevel hører vi fra «framoverlente» politikere at «fylkes- og kommunestrukturen må være dynamisk». Skal vi virkelig ha flytende grenser her i landet? De får svar på tiltale, gryende oppløsningstendenser der røster i utkantene av deres nye giganter roper om overgang til naboen.
Framdrift og innovasjon må det være i et samfunn, men stabilitet er også en viktig suksessfaktor. Nå brukes angrep på sistnevnte som en forutsetning for å få til de to første. Denne svært synlige, men ofte akk så lite samfunnstjenlige måte å vise handlekraft på, driver fram skapelsen av geografiske misfostre. Med rette raljeres det over utstrekninga til Viken, «en region fra Halden til Hardangervidda», et trehodede troll på 24.000km2. Hva da med Hedmark og Oppland? 52.590km2 er 23% større enn Danmark? «Tvangsgutane» kan heller ikke ha fått med seg at dalføra går nord-sør. Forbindelsen øst-vest er ikke like naturlige som den må ha virket under karttegninga deres i Oslo.
Finnmark som alene er større enn Danmark, skal tvinges sammen med Troms. Da forsvinner en status som har vært en viktig motvekt til den kolonimakt vårt nordligste fylke ofte har følt seg utsatt for. Like tragisk er det at Sogn og Fjordane, selve utstillingsvinduet for smådrift, føres til slaktebenken.
Kommunereformen har fått en foreløpig prislapp på 5,6 milliarder. Regionvarianten blir et nytt pengesluk, og fylkestingenes fellesmøter demonstrerer avstandsulempene. Tenk om midlene og tida heller kunne vært brukt på reell samfunnsbygging! Navnestrid har dominert prosessene så langt, et tegn på at identitet ikke er noe å kimse av. Slikt ofres på gigantomaniens alter sammen med varemerker som Telemark. Forestill deg følgende presentasjon: «Eg heiter Odd Nordstoga og kjem frå Vinje i Skagerak», det heteste forslaget til fellesnavn med Vestfold.
Om disse regionene serveres store ord og fett flesk om flere oppgaver, mer makt og styrket demokrati. Hvor troverdig er det når regjeringspartiene har programfestet å fjerne fylkene, og hvor hult lyder det vel ikke når såkalt demokratiske nyvinninger gjennomføres mot folkeviljen? Med redusert engasjement, kontakt og innflytelse synker folkelig støtte og valgdeltagelse. Det igjen gir svakere legitimitet for vårt mellomste forvaltningsnivå, og vipps; så er H/FrP nær sitt mål om å bli kvitt det.
Haltende og selvmotsigende argumenter florerer. Forandring forfektes for forandringens skyld. Reversering er et begrep bare for sidrumpa bakstrevere. Glemt er visst fjellvettregelen «Det er ingen skam å snu». Den bør i aller høyeste grad brukes for dette makkverket av en reform som svært få egentlig vil ha, en reform uten magemål og mening.
Foto: Per Gunnar Stensvaag
Flertallets diktatur
Et kvalitetsmål på et samfunn er hvordan minoriteter blir behandlet. I sunne demokratier tar flertallet også tilbørlig hensyn til mindretallet. Ved snever tolkning av begrepet kan jo faktisk en knappest mulig majoritet sette seg til herrer over en like knapp minoritet. En rettsstat må være innrettet slik at det ikke åpnes for flertallets diktatur.
Grunnlova skal sikre basale rettigheter i alt fra ytringsfrihet til lokalt sjølstyre. I Norge kom sistnevnte inn i den store kloke boka først i fjor, altså paradoksalt nok i en tid hvor mange slike enheter går mot avvikling. For at skiftende knappe flertall ikke skal kunne rokke ved fundamenter i samfunnet, fordrer grunnlovsendringer 2/3 flertall over to Stortingsperioder, suverenitetsavståelse 3/4. At innenlandske geografiske omkalfatringer gjøres med simpelt flertall og i hui og hast innenfor én periode, er derfor nok et paradoks. Vedtak 7/6-17 om kommunesammenslåinger ble gjort med ned mot én stemmes overvekt, et flertall som forsvant ved Stortingsvalget tre måneder senere.
Formannskapslovene av 1837 kom som en reaksjon på embetsmannsveldet, den forhatte arven fra dansketida. Disse sørget etter hvert for at man lokalt fikk mer råderett over egen verden framfor støtt å bli overstyrt av flertall i mer folkerike strøk. På samme måte som vi forventer at regjering og Storting hegner om Grunnlova, skulle man tro at en kommunalminister burde følge Formannskapslovenes intensjon. Er det ikke da en skandale at sittende statsråd synes å måle egen suksess i hvor mange regional- og lokaldemokratiske enheter han kan bli kvitt?
To viktige forutsetninger lå til grunn da ministeren satte i gang sitt reformarbeid. Frivillighetsvedtaket av 1995, som forøvrig ble vedtatt med Høyres støtte, gjaldt da fortsatt og lød: «Stortinget ber Regjeringa legge til grunn at fremtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner hvor kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemning har gått imot kommunesammenslåinger.» Dessuten kom Stortinget for 2013-17 med følgende presisering: «Det skal være reell frivillighet for de kommunene som deltar i sammenslåingsprosesser. Dersom kommuner etter en helhetlig vurdering og etter å ha innhentet synspunkter fra sine innbyggere konkluderer med at sammenslåing ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt, er dette en konklusjon flertallet mener må respekteres.»
Her lå altså alt til rette for tilbørlig hensyntagen til lokalsamfunn som enkeltvis selvfølgelig er i menneskelig undertall målt mot alle dem sentralmakta representerer. Frivillighetsvedtaket sørget «Tvangsgutane» for å skylle ut med kommunereformens badevann, og hva skjedde med intensjonen om reell frivillighet? «Reell» burde jo bety at hverken utilbørlig pisk, tvilsomme gulrøtter, økonomisk strupetak, «frivillig tvang», ren tvang eller det som verre er, burde brukes. Idet trange tidsfrister gikk ut, ble de forlenget for dem som ikke hadde kommet til «riktig» avgjørelse. Endring av inntektssystemet, tross tidligere lovnader, var et annet element som ble brukt for alt det var verdt der nei ble nektet tatt for et nei.
Ved siste årsskifte slo så kommunalministeren til igjen og styrket sin stilling som paradoksenes mester. I samme åndedrag som han proklamerer at «omkampenes tid er forbi», forespeiler han nye slag i kommuner som allerede har vært gjennom en grundig prosess og konkludert med at de vil stå alene. Mannen som med sitt store prestisjeprosjekt har drevet gjennom omkamp på omkamp, vil altså ha enda flere, dvs. der han tapte i de forrige rundene. Det er kun der han vant, at omkampenes tid er forbi.
Økonomisk seigpining er den mest nærliggende årsak til at enda flere vil kaste inn det lokaldemokratiske håndkleet i prosessene han annonserte vil komme. Har ikke statsråden fått med seg at det nylig har vært et valg der Tvangsgutane mistet sitt flertall for bruk av både den ene og den andre metoden? 7/12-17 kom vedtaket om at det ikke blir flere tvangssammenslåinger. Dessuten ble følgende presisert: «Stortinget ber regjeringa legge til grunn at inntektssystemet for kommunene skal sikre likeverdige muligheter for å utvikle velferdstjenester til innbyggerne og ikke brukes som element i videreføringen av kommunereformen». Denne formuleringa bør formidles til alle som vakler i troen på at det nytter å stå i mot ministerens korstog mot folkestyret, spesielt nå når han faktisk ikke lenger har et Stortingsflertall bak seg.
Finnmarkinger kan sikkert mene mangt og meget om at saker og ting sørpå burde vært organisert annerledes enn de der finner det for godt, men de mangler jo kjøttvekta for å få gjennomslag. Motsatt kan det nasjonalt valgte flertall på Løvebakken fatte vedtak stikk i strid med finnmarkingenes interesser. Desentraliserte beslutningsorganer har derfor vært spesielt viktig for dem som befinner seg lengst unna storsamfunnets maktkorridorer. Sametinget ble opprettet i god demokratiske ånd til beste for en minoritet. Dette vil FrP avvikle, foreløpig uten å lykkes. Når det nå heller den veien for vårt nordligste fylke, forsvinner en status som har vært en svært viktig motvekt til den kolonimakt de der ofte har følt seg utsatt for.
Utsatt for kritikk er Sanner snar med å vise til at Stortinget er demokratisk valgt og at vedtak derfra må respekteres. Sant nok, men i et sunt demokrati må det være rom for samfunnskamp og opinionsdannelse også mellom valgene. Folkebevegelser, demonstrasjoner, ja sågar sivil ulydighet har ofte ført til en utvikling historien har dømt som mer gunstig enn den ellers ville blitt. Utbyggingen av Alta/Kautokeino-vassdraget er et nærliggende eksempel. Riktignok står det en demning i Sautso, men hadde ingen opponerte mot sentralmakta, ville hele Masi ligget under vann.
Med alle sine reformer driver sittende regjering gjennom en enorm omdanning av det norske samfunn. Folket bør da være våkne, protestere og prøve å stanse nedbygging og fjerning av de institusjoner og ordningen som skal sikre landet vårt mot et flertallets diktatur.
Foto: Per Gunnar Stensvaag
Har brukt 5,6 milliarder på sammenslåing
Høyre og FrP har brukt 5,6 milliarder kroner på sammenslåing av fylker og kommuner på fire år. Det tilsvarer lønn til 10 000 ansatte i pleie og omsorgsyrkene
***Vi gjør oppmerksom på at matriell i denne artikkelen er fra august/september 2017***
En regjerings hovedjobb er å sikre trygghet og gode tjenester til folket. De skal gi gode barnehager, gode skoler og en verdig eldreomsorg. I stedet for å bruke tid på det, har dagens regjering brukt all tid og energi på sentraliserende sturkturreformer. Det kunne vært penger som kunne vært brukt på en bedre hverdag for folk rundt om i hele landet.
Professor Bjarne Jensen mener kommunereformen koster nesten seks milliardar – uten målbar effekt. Avisen Klassekampen skriver den 7.9.2017 om dette her.
5,6 mrd. kroner er summen av kostnadene som Professor Bjarne Jensen og tidligere forskningsleder Jan Mønnesland har regnet seg frem til og fremkommer i en rapport laget på oppdrag for Lokalsamfunnsforeningen. Rapporten i sin helhet finner du her.
– NAV skaper mer sinne enn forståelse
NAV skaper mer sinne enn forståelse, skriver ABC Nyheter og skriver videre;
«NAV digitaliserer tjenestene sine i stadig større grad, skyver de samtidig vekk kjernegruppen sin – de mest sårbare i samfunnet. Det kan være lovstridig.»
Les hele artikkelen fra ABC Nyheter her.
***Vi gjør oppmerksom på at reportasjen er fra april 2017***
Ikke flere tvangssammenslåinger
Stortinget vedtok den 7.12.2017 at det ikke skal skje tvangssammenslåing av kommuner de neste fire årene. Dermed har et solid flertall stanset regjeringens forsøk på å videreføre «kommunereformen» på samme måte som hittil.
Flertallet vedtok også at inntektssystemet ikke skal brukes til å tvinge kommuner til å slå seg sammen. Det siste er ganske viktig for det vil i så fall måtte skje en endring av inntektssystemet. Våren 2016 vedtok det daværende flertallet virkemidler i inntektssystemet som har store konsekvenser for kommuner som sa nei til sammenslåing med nabokommunene.
Et representantforslag fra en rekke stortingsrepresentanter ble behandlet torsdag. Det inneholdt en rekke forslag om oppheving av tvangssammenslåinger som ble gjort i juni, rett før stortinget ble oppløst. I det Stortinget som ble valgt i høst er det ikke lenger flertall for kommunesammenslåing. Til tross for dette har dessverre ikke Krf vært villig til å oppheve de mange tvangssammenslåingene.
Lenken nedenfor er til referatet fra stortingsbehandlingen av saken. Det inneholder hele debatten og bør leses av alle som er interessert i temaet.
Lokalsamfunnsforeningen vil arbeide systematisk for å få rettet opp dette utover våren.
Les mer om dette vedtaket i Stortinger her.
Lokale brannvesen legges ned og sentraliseres
Regjeringen foreslår å sentralisere det lokale brannvesenet.
Beredskapen til et land er viktig. I Norge har vi en tradisjon for en sterk lokal beredskap, om det er politi, brannvesen eller forsvar. Regjeringen bestående av Høyre og FrP har i en stortingsmelding skrevet at de mener vi trenger færre og større enheter innenfor brannvesenet. Det betyr at det kommunale lokale brannvesenet som fungerer nå er truet.
Les mer hos Dagbladet her.
Norske kommuner – struktur og utviklingstrekk 1837-2015
Klikk på lenke under for å lese Per Gunnar Stensvaags imponerende beskrivelse av utvikling og historie for norske kommuner fra 1837 til 2015. Beskrivelsen tar også for seg sammenlikninger med kommuner og lokaldemokrati i flere land rundt i verden.
«Tidenes politireform» – Presentasjon fra konferansen 06.02.2017: Politikere i utakt med folket?
Klikk på lenken (uthevet i blått nedenfor) for å lese innlegget:
Tidenes politireform?
Nærpolitireformen i et historisk perspektiv av Birgitte Ellefsen, Doktorgradsstipendiat og høgskolelektor, Politihøgskolen 06.02.2017.
Politikere i utakt med folket?
Lokalsamfunnsforeningen, Fagforbundet og Politiets Fellesforbund inviterer 6. februar til konferansen POLITIKERE I UTAKT MED FOLKET?
Bakgrunnen for temaet er det omfattende reformarbeidet som pågår og har pågått i Norge de siste årene og virkningen av reformene for samfunnet og oss som innbyggere.
På konferansen vil forskere, akademikere og virksomhetsledere innlede om noen av reformene, etterfulgt av debatter med lokalpolitikere, partiledere og toppledere i organisasjonslivet.
Politireformen, Nav-reformen og Kommune- og regionreformen vil bli belyst inngående, mens hovedfokuset for konferansen er de samlede virkningene alle disse reformene har på samfunnet.
Målgruppen for konferansen er ordførere, politikere, rådmenn, statlige og kommunale virksomhetsledere, tillitsvalgte i fagbevegelsen og andre interesserte.
| Dato: | 6. februar 2017 kl. 10 – 17 |
| Sted: | Radisson Blue Airport Hotel, Gardermoen (3 minutters gange fra terminalbygningen) |
Konferansen er gratis.
Kommunaldepartementet gjentar i sitt nye forslag til inntektssystem FEILBEREGNINGEN AV KOSTNADSNØKLER som Rattsø-utvalget fikk kritikk for i 1996. I en kommentar i Kommunal Rapport den 18.2.2016 belyser tidligere forskningsdirektør i NIBR Jan Mønnesland feilberegningene i forslaget til Kommunaldepartementet. Faksimile av kommentaren i Kommunal Rapport her
Er NHO Norgesmester i juks?
Mindre kommuner er ikke interessant marked for NHOs service bedrifter
Er NHO norgesmester i juks, spør professor Stein Østre i denne kommentaren. NHO har betalt Vista Analyse AS for å sammenstille kommunale data for å vise at omfattende kommune sammenslutninger er nødvendig. De mindre kommuner representerer ikke noe interessant marked for NHOs service bedrifter.
KOMMENTAR: Dette gjøres ved å arrangere et såkalt Norgesmesterskap blant kommunene. NHO har gitt «de betalte konsulenter» i oppdrag å velge ut data fra offisiell norsk statistikk (Statistisk sentralbyrå), som er egnet til å begrunne behovet for drastiske endringer i kommuneinndelingen til NHOs fordel.
Når det protesteres mot en slik sentraliseringsreform fra Senterpartiets side, så hevder oppdragskonsulentene at de «bare presenterer offentlig statistikk». Det er nok så, men spørsmålet er jo hva man velger ut av den enorme mengde av data som Statistisk byrå kan presentere.
I rapport 2016/31 «NHOs Kommune-NM 2016» heter det i forordet at de presenterte data, dvs indikatorsettet «er utviklet i samarbeid mellom Vista Analyse og NHO. Det endelige indikatorsettet er fastlagt av NHO.» Rapporten gir således klar beskjed om at det dreier seg om «et politisk bestillingsverk», som derved er uten faglig integritet eller objektive dimensjoner. At en interesseorganisasjon som NHO driver med slikt er ikke overraskende. Det er derimot overraskende at Vista Analyse, som ønsker å fremstå som et firma som er uavhengig med høyfaglig kompetanse osv vil være med på slikt.
Det er ikke plass til å drøfte NHOs indikatorsett her. Tre forhold bør nevnes.
For det første, indikatorer, som ikke passer med NHOs intensjoner med undersøkelsen er systematisk utelatt. Hva med f eks (a) boligpriser og boligmangel, (b) transportproblemer med køer, forsinkelser osv, (c) miljøforurensninger (luft og støy), (d) kriminalitet (lovbrudd, sexsalg, rus osv),og ikke minst «innbyggernes tilfredshet med individtilpassede kommunale tjenester (skole, helse, sosialvesen, saksbehandling osv)», der en mengde undersøkelser viser at graden av tilfredshet avtar med folketallet i kommunen.
For det annet, vi har forskjellige typer av kommuner i Norge, som fiskerikommuner, landbrukskommuner, industrikommuner, blandete kommuner (service/industri) osv. Alle disse kommuner dekker samfunnsmessige behov og de er i utgangspunktet lite sammenlignbare sett under ett.
For det tredje, betegnelsen «norgesmesterskap» er sterkt misvisende. Norgesmester-skap arrangeres for å vise hvem som er best f eks på idrettsbanen. Det er altså utøvernes individuelle prestasjoner som vurderes (evt kollektive prestasjoner som i fotball). Betegnelsen indikerer således at forskjellene mellom kommunene skyldes kvaliteten på det arbeid som folkevalgte og kommunale ansatte utfører. Det er et feil inntrykk og heller ikke NHO synes å tro det. Folkevalgte og ansatte i kommunene står stort sett overfor gitte tilpasningsbetingelser (geografi/naturforhold, næringsstruktur, graden av spredt bebyggelse, folketall osv osv).
Egentlig er NHOs KommuneNM er form for propaganda, som NHO burde holde seg for god til å betale for og presentere. Heller ikke Vista Analyse burde se seg tjent med å medvirke i slik sammenheng.
Stein Østre, politisk uavhengig.
Professor i forvaltningsøkonomi (em.)
Les hele kommentaren slik den sto å lese i Porten.no den 05.08.2016 her.
NHO svarte opp med tilsvar 09.08.2016 i Porten.no: «Skivebom fra professor Stein Østre.» Les tilsvaret fra NHO her.
– Kommunereformen må bygge på reell frivillighet og fakta – ikke på økonomiske trusler og usikkerhet som forslag til nytt inntektssystem skaper.
Lokalsamfunnsforeningen – innspill til høring i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om «Kommuneproposisjonen 2017 (Prop. 123 S (2015-2016))».
Lokalsamfunnsforeningen organiserte et opprop blant landets ordførere om forslagene til endringer i inntektssystemet. 271 ordførere har sluttet seg til dette oppropet som lyder:
Regjeringen har sendt viktige forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene på høring med kort høringsfrist. Forslagene har bidratt til å skape stor usikkerhet om det økonomiske grunnlaget for en lang rekke kommuner. Det framstilles som om endringene vil ramme kommuner som har «valgt å være små» og at kommuner som er «frivillig små» kan unngå kraftige økonomiske kutt ved å slå seg sammen med nabokommuner. Disse kommunene skal da få beholde sine inntekter i 15 år som belønning for at de har gjennomført kommunesammenslåing. Denne framgangsmåten er uforsvarlig.
Flertallet på Stortinget har vedtatt en kommunereform og har bedt alle kommuner om å utrede muligheten for sammenslåing med en eller flere nabokommuner. Samtidig har flertallet på Stortinget også sagt at det skal være reell frivillighet for kommunene og at innbyggernes og kommunenes syn skal respekteres dersom de ikke ønsker sammenslåing.
Vi forventer derfor at:
- Regjeringen må ikke gjøre inntektssystemet for kommunene til et virkemiddel i kommunereformen for å presse fram kommunesammenslåing.
- Endringer i inntektssystemet må bygge på utredninger fra offentlige utvalg som er bredt sammensatt og med medlemmer fra kompetente fagmiljøer. Forslagene må være gjenstand for en grundig høring slik at faglige og samfunnsmessige konsekvenser av endringene er gjenstand for offentlig debatt før stortinget fatter beslutninger.
• Kommunereformen må bygge på reell frivillighet og fakta – ikke på økonomiske trusler og usikkerhet som forslag til nytt inntektssystem skaper. Tvangssammenslåing av kommuner kan ikke godtas
Boka: Folkestyre eller elitestyre?
Kommunene har avgjørende betydning for våre liv. Her lever befolkningen sine liv og utvikler lokalsamfunn. Fra kommunen mottar vi mange av tjenestene våre og der utøves en vesentlig del av vårt demokrati. Inndeling og organisering av kommunene er derfor avgjørende for hvilke verdier som vil prege utviklingen av samfunnet vårt og hvilke interesser som vinner fram.
Solberg regjeringens prosjekt for kommunesammenslåing vil skape nye betingelser for muligheten til å påvirke den offentlige politikken og dermed utviklingen av samfunnet. Det
pågår en strid om hvem som skal ha makt i Norge. Skal vi ha et bredt folkestyre eller er vi på vei mot elitestyre?
Forfatternes innlegg bidrar til en mer grunnleggende forståelse av hva en kommune er og hvilken betydning kommunene har for det norske samfunnet. Maktfordeling, demokrati, regional utvikling, kvalitet i velferdstjenestene, sentralisering versus desentralisering og spredning av kompetanse er forhold som belyses.
Bidragsytere: Vidar Bakkeli, Niels Christie, Alexander Berg Erichsen, Alf-Inge Jansen, Bjarne Jensen, Ragnhild Steen Jensen, Mimmi Kvisvik, Ole Gustav Narud, Audun Offerdal,
Nina Sandberg, Per Gunnar Stensvaag, Stein Østre og Nils Aarsæther. Redaktører: Alf-Inge Jansen og Bjarne Jensen
Boka koster kr 250,- inkl. porto. Lokalsamfunnsforeningen har fortsatt noen eksemplarer på lager og kan bestilles hos oss. Ta kontakt!
