Lokalsamfunnsforeningen ble formelt stiftet 7. september 2009 etter et initiativ fra 7 ordførere som representerte alle partier fra SV til Frp, og lederen i Fagforbundet.

Lokalsamfunnsforeningen arbeider for desentralisering og folkestyre, og er motstander av tvangssammenslutning av kommuner.

Kommuner, fagforeninger og interesseorganisasjoner er medlemmer i foreningen.

Lokalsamfunnsforeningen arrangerer konferanser, utarbeider utredninger og organiserer ordføreropprop når det er behov for det. Hele 310 ordførere sluttet seg bla. i desember 2019 til et opprop som advarte mot sentralisering og statliggjøring av skatteoppkreverne.

Vi arrangerer også årlig «Lokalsamfunnskonferansen» i samarbeid med Fagforbundet og Politiets Fellesforbund. Neste årlige Lokalsamfunnskonferansen blir den 18.-19.1.2021 på Gardermoen.

Les mer om noe av det Lokalsamfunnsforeningen arbeider med i 2020 ved å klikke her. Du kan også følge oss på Facebook her.

For innmelding og evt. spørsmål; ta kontakt med:

Styreleder Ole Gustav Narud T. 975 72 603 Epost: ole.narud@inn.no
Nestleder Svein Olav Agnalt T. 930 87 023 Epost: svein.olav.agnalt@norskdekor.no

Utbygging av digital infrastruktur på samme måte som det leveres strøm til alle husstander i Norge vil utjevne levekårsforskjellene i Norge. Det må bevilges helt andre beløp enn bare noen få hundre millioner, var Lokalsamfunnsforeningens styreleder, Ole Gustav Narud, meget klar på da Lokalsamfunnsforeningen avga høringsuttalelse til St.m. 5 «Levende lokalsamfunn for fremtiden»i Stortinget den 30.1.2020. Se og hør en meget tydelig Narud ved å klikke her. 

Se og hør LSF’s hele høringsuttalelse fra Stortinget den 30.1.2020 her; se fra 1:26:00 og slutt replikk 1:38:40 ved å klikke her (video fra Stortinget) eller ved å klikke her på dette bildet:

På denne lenken kan du lese hele høringsuttalelsen levert Kommunal og Forvaltningskomiteen.

PS: Det kunne synes som om stortingsrepresentant Olemic Thomessen (H) også i denne høringen, som gjaldt distriktene i aller høyeste grad, var middels interessert i hva som ble sagt, eller kanskje bare lytter stortingsrepresentant Thomessen langt bedre med øynene igjen i lengre perioder?

Stortingsrepresentant Lene Vågslid (Ap) var tydelig med både kroppsspråk og verbalt under en debatt på Lokalsamfunnskonferansen 2020 på Gardermoen den 20.1.2020. 

Lene Vågslid (Ap) vil bla. ha mindre pervers målstyring i helsesektoren (sitat Jonas Gahr Støre). Se hele debatten på video lenke under. Se uttalelsen om «pervers målstyring» video 32 min. og 16 sek. inn i videoen under.

Ordene falt i debatten i etterkant av programdelen: «Nødetatene sentraliserer – hva betyr det for innbyggere og lokalsamfunn» Politiet, ambulansetjenesten, legevakten og brannvesenet har ansvaret for innbyggernes grunnleggende sikkerhet. Staten og kommunene påvirker hverandre gjennom beslutninger som ikke tar hensyn til helheten. Dette fører til at det kommunale brannvesenet rykker ut til situasjoner der hvor politiet og helsetjenesten burde komme først. Dette problemet vokser.

Se hele debatten, som ble ledet av TA-redaktør Ove Mellingen, med Lene Vågslid (Ap), Petter Eide (Sv) og Heidi Greni (Sp) her:

«De siste dagene har jeg ledet debatt på en konferanse arrangert av en forening som heter Lokalsamfunnsforeningen. Det var en omfattende konferanse, i to dager, med flere hundre deltakere på Gardermoen. Og mange svært spennende foredragsholdere.

To som jeg alltid har glede av å høre på er høyesterettsadvokat Stein Erik Stinessen, som blant annet er ekspert på skattelovgivning og konsesjonsloven og tidligere Høyre-statsråd Victor Norman.

Stinessen hadde blant annet en historisk gjennomgang av hvordan tyske og franske finansinteresser for mer enn hundre år siden var på jakt etter våre vannkraftressurser.

For 50 år siden var det amerikanske finansinteresser som var på jakt etter våre oljeressurser.

Og nå er det tyske finansinteresser, som ulike pensjonsfond, som er på jakt etter våre vindressurser. ….» skriver redaktør i Telemarksavisa. Les hele hans kommentar her som er åpen:

https://www.ta.no/kommentar/ove-mellingen/politikk/de-snakker-som-om-det-er-staten-som-skaper-verdiene/f/5-50-879262

Se hele intervjuet her hvor Ove Mellingen intervjuer Victor Normann. Intervjuet er gjort den 20. januar på Lokalsamfunnskonferansen 2020, Gardermoen:

Her er tilgang til alle lysbilde presentasjoner på Lokalsamfunnsforeningen 20.-21.1.2020:

https://drive.google.com/open?id=1vU4cbri-80JVPDCUT_dauWJDLqcQVRw_

Ytterligere informasjon og video opptak fra konferansen:

Se Facebooksiden til Lokalsamfunnsforeningen.

Regjeringen har oppnevnt mange utvalg for å utrede «reformer» som vil kunne få store konsekvenser. Et av utvalgene er «domstolkommisjonen» som har laget et forslag om nedleggelse av to tredjedeler av landets tingretter.

I dette innlegget viser lagdommer Per Jordal hvor uvanlig dette utvalget opptrer, etter regjeringens ønske. Artikkelen påpeker det vesentlige: ensidige utredninger som ikke har til hensikt å utrede alle sider ved en reform undergraver tilliten til hele systemet. Det er en svært alvorlig kritikk.

Utredningen er på høring. Det er usannsynlig at regjeringen etter denne forhistorien vil lytte til innvendinger og kritikk. Det er i så fall nok en tragedie i den lite ærerike historien om Erna Solbergs forsøk på å sentralisere mest mulig i Norge.

Les hva lagdommer Per Jordal mener i Adresseavisa den 30.11.2019:

Lokaldemokratiske vedtak må annulleres når fylkene pålegges «fritt skolevalg» i videregående skriver avisa Klassekampen i en reportasje 9.12.2019. Lese hele reportasjen her:

(Reportasjen er gjengitt med tilltalelse fra Klassekampen. Foto: Christopher Olssøn)

Meningsmålingsinstituttet Infact har, på oppdrag fra Lokalsamfunnsforeningen, gjennomført en omfattende meningsmåling blant velgerne i Hedmark og Oppland. Ifølge meningsmålingen er antallet som stiller seg negativ til sammenslåingen av Hedmark og Oppland nesten dobbelt så stort som antallet som stiller seg positive til sammenslåingen. Mens 50,8% av velgerne er negative til sammenslåingen, stiller kun 29,1% seg positive til sammenslåingen. 20,1% svarer at de ikke vet.

Motstanden mot sammenslåingen av Hedmark og Oppland er aller størst blant Senterpartiets velgere, der 66,1% er imot, mens kun 17,0% støtter sammenslåingen. Blant Ap og SVs velgere er motstanden mot sammenslåingen nesten dobbelt så stor som støtten. Blant Høyre og Venstres velgere er det derimot motsatt, her er støtten til fylkessammenslåingen omtrent dobbelt så stor som motstanden.

Leder av Lokalsamfunnsforeningen, Ole Gustav Narud, viser til at motstanden mot sammenslåingen av Hedmark og Oppland minner mye om motstanden mot sammenslåingen av Finnmark og Troms, og sammenslåingen av Østfold, Akershus og Buskerud til det nye gigantfylket Viken.

Målingen viser også at de er negative til en framtidig sammenslåing av Hedmark og Oppland til en felles stortingsvalgkrets. Oppfatningene varierer med politisk partivalg, kjønn, geografi og alder.

Infact har også spurt velgerne i Hedmark og Oppland hvilket parti de ville stemt på dersom det var kommunevalg i morgen. For første gang viser en måling at Senterpartiet ville blitt største parti i Innlandet. Ifølge meningsmålingen, ville Sentepartiet fått 33,7% av stemmene, mens Arbeiderpartiet ville fått 30,3% av stemmene. Høyre ville blitt tredje største parti i Hedmark og Oppland, med 10,2% av stemmene.

Spørreundersøkelsen og analysen fra Infact finner du i sin helhet ved å klikke på denne lenken, eller tabellen under:

For eventuelle spørsmål og kommentarer til undersøkelsen, kontakt leder av Lokalsamfunnforeningen, Ole Gustav Narud (T. 975 72 603)

Nedenfor et leserinnlegg i avisa Klassekampen den 09.12.2019 skrevet av Helga Pedersen (Ap), ordfører i Tana:

Leserinnlegget er publisert med tillatelse fra avisa Klassekampen.

Statliggjøring og sentralisering av skatteoppkrever kontorene ønsker regjeringen gjennomført. Dette foreslås vedtatt i statsbudsjettet som Stortinget behandler den 13.12.2019. Viktige arbeidsplasser som i dag utføres på en meget god måte kan gå tapt i mange kommuner om regjeringen får flertall for sitt forslag i Stortinget. Men over to tredjedeler av ordførerne i Norges kommuner er i mot nok et sentraliseringsgrep av regjeringen.

310 ordførere, representert fra hele det politiske landskapet, har signert et felles opprop om at dette er de i mot. Se egen sak om selve oppropet ved å klikke på denne lenken. Nedenfor ser du alle ordførere som har signert oppropet. Honnør til svært mange- og alle ordførere som raskt signerte oppropet, men fortsatt mangler det noen. Har din ordfører signert oppropet?

(Artikkelen er sist oppdatert med ordførere som har signert den 16.12.2019 kl 11:46. Noen kommuner vil først pga. sammenslåing være en kommune fra 1.1.2020. Ordførere som blir ordførere i disse kommunene og har signert oppropet er tatt med.) 

I Finnmark risikerer uskyldige mennesker å dø mens de venter på ambulanse som ikke kommer, samtidig som Nrk og VG og andre medier dekker et  forsøk på å følge to kjendiser «hjem» etter en skitur over Nordpolen. De to der oppe kan når som helst få et helikopter til å hente seg. Kommunelege Hanne Heszlein-Lossius i Berlevåg, Finnmark, mener noe om ressursbruken og prioriteringene:

Lese hele hennes kommentar i avisa Nordlys ved å klikke på denne lenken eller bildet under:

Hovedfoto: Skjermdump avisa Nordlys

Mange ordførere er i mot statliggjøring av de lokale skattekontorene. 10 ordførere har tatt initiativet for et opprop med mål om å samle mange ordfører i hele Norge og gi et klart budskap til regjeringen at statliggjøring av de kommunale skatteoppkreverkontorene er uønsket. Lokalsamfunnsforeningen organiserer dette oppropet på vegne av de 10 ordførere som har tatt dette initiativet.

Her er brevet som har blitt sendt alle ordførere i Norge tirsdag kveld den 3.12.2019:

Regjeringen hevder å ville styrke skatteetaten ved å redusere hver tredje ansatt. Det er allerede effektivisert mye på dette området, antall kontor og årsverk ble senest i 2018 redusert kraftig, fra 288 til 227 kontorer. Dette har vært mulig på grunn av ny teknologi og kommunalt samarbeid om skatteoppkreveroppgavene. Dagens skatteinnkreving er svært effektiv, og regjeringens forslag om å overføre de kommunale kemnerkontorene til statlige regionale enheter er en omkamp fra 2014. Den gang falt forslaget i Stortinget. Regjeringens faglige begrunnelse bygger hovedsakelig på den samme utredningen som lå til grunn i 2014. Å ta opp igjen det samme forslaget uten verken nye utredninger eller argumenter er oppsiktsvekkende og lite klokt.

Det gjøres i dag et faglig godt arbeid ved landets kemnerkontorer. De har en lokalkunnskap som er særlig viktig knyttet til arbeidsgiverkontroll og innfordring mot arbeidsgivere. Nærheten med kommunal innkreving er viktig for å forebygge svart økonomi. En sentralisering vil svekke kontrollen med arbeidsgiverne, og dermed øke risikoen for arbeidslivskriminalitet. God lokal fagkunnskap og nærhet gir svært gode resultater, og kommunal skatteoppkreving fungerer godt. Statliggjøring vil gi dårligere rettsikkerhet for innbyggerne. I tillegg til at arbeidsplasser og kompetanse forsvinner vil nedleggingen av de
kommunale skatteoppkreverkontorene bidra til en strammere kommuneøkonomi.

Kemnerkontorene har breddekompetanse når det kommer til veiledning og opplæring både av arbeidsgivere og skatteytere. Dette gir en kvalitativt god service og sørger for gode
innkrevingsresultater. Det er ingen gode grunner for å endre dette. Det er både overraskende og skuffende at dette forslaget tas frem på ny.

Foto: Oslo Kommune/Sturlason. Bildet er tatt i forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014

310 ordførere har signert og støtter oppropet (oppdatert 16.12.2019 11:46). Se alle ordførere som har signert oppropet her (alfabetisk etter kommunenavn):

(Noen kommuner vil først pga. sammenslåing være en kommune fra 1.1.2020. Ordførere som blir ordførere i disse kommunene og har signert oppropet er tatt med.) 

«Ikke kapasitet»? Bevilgningene til politiet strekker ikke til og «nærpolitireformen» koster dyrt. Det oppsiktsvekkende er at andelen oppdrag som ikke løses på grunn av manglende kapasitet øker – samtidig med at politiet loggfører 44.000 færre oppdrag pr år!

Det største ransforsøket i Norge noen sinne?

Et utvalg har foreslått å fjerne 100 år gamle konsesjonsordninger som gir distriktskommunene inntekter fra vannkraften. Til sammen innbærer utvalgets forslag at 3.600.000.000 kroner tas fra disse kommunene. Dette er inntekter som vil tilsvare mer enn lønn til 5000 ansatte i kommunene.

Opposisjonspartiene på Stortinget har allerede avvist utredningen fra utvalget i sine merknader til statsbudsjettet. Høyre og Fremskrittspartiet gjør ikke det. Hvorfor?