Stortinget har vedtatt at kommuner kan slås sammen hvis de berørte kommunene er
enige om dette, og dette er myndighetenes hovedlinje for å redusere antall kommuner.
Folkevalgte i små kommuner er mest skeptiske til sammenslåinger.
Rune Sørensen er professor i statsvitenskap ved Handelshøyskolen BI Institutt for offentlige styringsformer. Sørensen er også medlem av styret i Statistisk sentralbyrå.
I en lang artikkel i «Samfunnsspeilet» (SSB), forsøker han å forklare hvorfor små kommuner er motstandere av sammenslåing med nabokommuner.
Større kommuner – et tapt prosjekt?
Kostnadene ved å bestå som en liten kommune betraktes som frivillig: Kommunen kan velge om den vil gå sammen med nabokommunen for å utnytte stordriftsfordeler, eller ivareta lokal identitet og autonomi ved å bestå som en liten kommune. Dette er et argument for å ta kommunestørrelse (basistilskudd og regionaltilskudd) ut av
kriteriene for å tildele statlige rammetilskudd.
Slett ikke alle er like overbevist om sammenslåingens gevinster og velsignelsene ved store kommuner. Folk i små kommuner identifiserer seg med hjemstedet, og forholdet til nabokommunen preges enkelte steder av rivalisering og forskjellig politisk orientering.
Hvis den ene kommunen har vesentlig flere innbyggere, kan den minste kommunens interesser bli nedstemt i et nytt kommunestyre. Sammenslåing medfører ofte at flere får økt reiseavstand til kommunens administrasjonssentrum.
Les hele artikkelen her (PDF)
