Forvalte ressurser og verdier til det beste for kommende generasjoner
Kommunepolitikere er valgt av innbyggerne med den hensikt å ”forvalte kommunens ressurser og verdier til beste for kommende generasjoner”. Stortinget har vedtatt å slå sammen mange kommuner for å få færre og større kommuner og begrunner dette med bl.a bedre tjenester, styrket demokrati, større fagmiljø, innsparte ordfører og rådmannslønninger – også kalt ”stordriftsfordeler”.

Ensidig svartmaling av gode veldrevne kommuner
I debatten om kommunestruktur forsøkes det å sykeliggjøre små kommuner ved å si at disse har svak økonomi og ikke evner å levere gode tjenester, til tross for at undersøkelser viser at innbyggere i små kommuner i all hovedsak er mer fornøyd med kommunale tjenester enn folk i større kommuner. Det er interessant å registrere at det ofte er de større kommunene som ivrer mest for sammenslåing, men hvorfor ønsker de store kommunene å slå seg sammen med disse små, ”svake” kommunene??

Små kommuner er verdifulle kommuner med sterkt lokaldemokrati
Små kommuner, dvs kommuner med få innbyggere er verdifulle på mange måter. Disse kommunene har ofte stor inntekt pr innbygger, stort geografisk areal pr. innbygger (frihet), attraktiv natur, har store verdier i form av naturressurser og ikke minst – hver enkelt innbygger har stor innflytelse på beslutninger som tas av kommunestyret, dvs. sterkt lokaldemokrati.

Små kommuner forvalter langt større verdier enn store kommuner
Før sammenslåingene var det 428 kommuner i Norge. Av disse var 252 av disse kommuner med mindre enn 5000 innbyggere. Totale innbyggertall i disse 252 kommunene utgjorde 10 % av landets befolkning. Arealet i disse 252 kommunene utgjorde hele 60 % av landets areal. Det betyr at 10 % av Norges befolkning forvaltet (les: hadde beslutningsmyndighet over) 60% av nasjonens areal, med dertil naturressurser og verdiskapning. Dette vil si at folk som bor i små kommuner representerer –og forvalter langt større verdier pr innbygger enn de som bor i større kommuner.

Falsk omsorg og helt andre motiv i de større kommunene?
Med dette i tankene er det ikke så vanskelig å forstå ”omsorgen” som politikerne i de store kommunene viser ovenfor de små kommunene. Hvem vil kunne bestemme over disse verdien ved en kommunesammenslåing? Eks: Hvis Gratangen kommune med drøye 1000 innbyggere skulle slås sammen med en Narvik kommune med nesten 20000 innbyggere vil Gratangens innbyggere sannsynligvis –og i beste fall kunne være representert med 2-3 folkevalgte blant Narviks 41 bystyremedlemmer. Gratangens innbyggere sa klokelig nei til sammenslåing da de innså at de ville fått veldig liten innflytelse over hvordan de samlede ressurser skal brukes. Det ville være det samme som om en som eier 100% av aksjene i et selskap, plutselig skulle gi fra seg 95% av aksjene, samtidig som han forventer å ha innflytelse over selskapet og dets ressurser.

Sentralisering og makten i byene – distriktene svekkes på bekostning av byene
Enhver sammenslåing av enten kommuner eller fylkeskommuner vil føre til at råderetten over våre felles verdier vil ligge hos færre personer enn før –og der flertallet vil være bosatt i, –og valgt inn fra det tettest befolkede stedet (by/tettsted).  Hva vil dette sannsynligvis resultere i? Makten vil ligge i byene og ressursene naturlig nok fordelt deretter, noe som igjen vil føre til at de offentlige tjenestene i byen bedres, og tilbudet i distriktene reduseres. Da vil flere mennesker velge å bosette seg i byene i stedet for i distriktene. Akkurat de samme mekanismene gjelder ved sammenslåinger av fylkeskommuner. Det er dette som kalles sentralisering.

Råderetten og makten fra mange til få
I prinsippet er dette det samme som har skjedd ved at man har strukturert nasjonens evigvarende felles ressurs: fiskekvotene. Råderetten (kvotene) er overført fra mange mennesker til få mennesker som Røkke og andre store redere. Konsekvensene i samfunnene langs kysten er velkjent for de fleste. Med dette i tankene er det betimelig å stille spørsmålet: Er det de store bykommunene eller de små distriktskommunene som vil tjene mest på en kommunesammenslåing og hvem har mest å tape? Svaret gir seg selv.  Så spørs det om våre barnebarn i fremtiden vil vurdere Stortingets vedtak til å være ”fremsynt og ansvarlige”, eller ”kortsiktig og egoistiske”…?

[Opplysning fra redaksjonen i Lokalsamfunnsforeningen: Artikler i kategorien «Meninger» gjenspeiler ikke nødvendigvis LSF’s meninger og oppfatninger. Vi arbeider for lokaldemokrati og desentralisering og oppfordrer til leserinnlegg. Vi vil prioritere å publisere artikler som fremmer lokaldemokrati og folkestyre.]
Ronny Grindstein 150x150 - Ronny Grindstein: Er det fremsynt og ansvarlig å slå sammen kommuner?
Ronny Grindstein

Gjesteforfatter Ronny Grindstein (født 1971) er styremedlem i Lokalsamfunnsforeningen og lokalpolitiker. Han var ordfører i Gratangen kommune fra 2011 til 2015 og representerer SP i Troms Fylkesting i perioden 2015-2019.

Legg inn kommentar

Skriv kommentar!
Oppgi navn her