Representantskapsmøte i LO lokalorganisasjon i Aust Agder 04.06.14

 

Unni hagen, Bjarne Jensen og Steinar Rasmussen

Unni hagen, Bjarne Jensen og Steinar Rasmussen

Den 4 juni hadde LO’s lokalorganisasjon i Aust Agder inviterte til møte om kommunereformen. «Utfordringer kommune og regionstruktur» hvor professor Bjarne Jensen, Høgskolen i Hedmark og Unni Hagen, Fagforbundet var inviterte.

Her er presentasjonene:

Professor Bjarne Jensen på LO repskap Aust Agder 04.06.14

Unni Hagen, Leder av strategisk stab Fagforbundet

De fremmøtte  35 stykker syntes dette var meget bra, og etter Jensens og Hagens innlegg ble det også litt tid for undertegnede webredaktør å reklamere for Lokalsamfunnsforeningen.

Webredaktør Bente Bakken Rasmussen reklamerer for Lokalsamfunnsforeningen

Webredaktør Bente Bakken Rasmussen reklamerer for Lokalsamfunnsforeningen

 

Unni Hagen, leder av startegisk stab Fagforbundet

Unni Hagen, leder av startegisk stab Fagforbundet

 

Lokalsamfunnsforeningens forslag til høringsuttalelse om kommunale låneopptak

I følge høringsbrev fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet    skal det utarbeides et lovfremlegg som skal styrke den statlige kontrollen med med økonomien til kommunen.

Lokalsamfunnsforeningen har laget et forslag til kommunene som lyder som følger:

( brevet ligger også Her )

LOKALSAMFUNNSFORENINGEN

v/ leder Ole Gustav Narud

pb 150

2451 Rena

Rena, 05.06.14

Til ordfører/gruppeleder

Lovframlegg om statlig godkjenning av kommunale låneopptak – forslag til høringsuttalelse fra kommunene

Regjeringen har i forbindelse med behandlingen av kommunereformen i Stortinget sendt et forslag til lovendring i kommuneloven på høring til kommunene. (VEDLEGG)Hvis lovendringen blir gjennomført innfører den en statlig godkjenning av kommunale låneopptak og langsiktige leieavtaler. Kommunale vedtak om låneopptak og langsiktige leieavtaler er da ikke gyldige før staten ved fylkesmannen har godkjent vedtakene.

Det er viktig at kommunene deltar i høringen på dette forslaget. Høringen bør benyttes til å påpeke at denne godkjenningsordningen er et kraftig inngrep ovenfor kommunene, og at den ikke er nødvendig med mindre regjeringen ser for seg å foreslå tvangssammenslåing av et stort antall kommuner. Denne kontrollen med kommunenes låneopptak og investeringsaktivitet er unødvendig dersom man legger opp til frivillig sammenslåing slik enkelte av regjeringspartienes politikere hevder. Lokalsamfunnsforeningen vil med dette fremme noen forslag til momenter som kan inngå i et høringssvar som kommuner kan benytte seg av dersom de ønsker det.

Forslag til vedtak:

Kommunestyret viser til brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert 14.05.2014 om «Høyring av lovframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og langsiktige leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma».

Forslaget om en slik lovendring innebærer et kraftig inngrep i det kommunale selvstyret ovenfor alle kommuner. Kontrollordningen skal gjelde fra brevet ble sendt kommunene i år og i ytterligere tre år. Departementet har gitt en svært vid begrunnelse for forslaget, slik det går fram av høringsbrevet:

«Kravet om statleg godkjenning skal førebyggje at lån, investeringar eller lokaliseringar lokalt skaper usemje mellom kommunar som kan vere aktuelle kandidatar for samanslåing. For å nå måla i kommunereforma, kan det vise seg vesentleg å unngå at investeringar og lokaliseringar dei komande åra snevrar inn kva for inndelingsendringar som lokalt blir oppfatta som aktuelle. For at dei samanslåtte kommunane etter reforma ikkje skal få svekka handlefridomen sin, er det vesentleg å unngå auka opplåning i forkant av reforma og å sørgje for at nye bygg osb. ikkje får ei lokalisering som gjer drifta av den nye kommunen vanskelegare. I dei tilfella der investeringane til dømes har karakter av strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma, vil departementet kunne la vere å godkjenne, heilt eller delvis, at kommunen tek opp lån eller inngår ein langsiktig leigeavtale, sjølv om føremålet isolert sett skulle vere lovleg. Kravet om statleg godkjenning av lån osb. er meint å hindre reint strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma.»

Representanter for regjeringspartiene har i forskjellige sammenhenger hevdet at kommunereformen skal baseres på lokale prosesser og lokale beslutninger. Enkelte har gått svært langt i retning av å hevde at tvangssammenslåing av kommuner ikke skal skje, eller i alle fall bare i svært spesielle situasjoner.

Fra 1995 og fram til i dag har Stortinget lagt til grunn et frivillighetsprinsipp i forbindelse med endringer i kommunestrukturen:

”Stortinget ber regjeringen legge til grunn at framtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner der kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemming, har gått imot kommunesammenslåing” (Stortingsvedtak 1. juni 1995).

I ly av dette prinsippet har 14 kommuner slått seg sammen frivillig. Frivillige sammenslåinger har altså vist seg mulig over hele landet i denne 20-årsperioden uten at det har vært nødvendig med en statlig kontroll med eller godkjenning av kommunenes låneopptak eller investeringer i forkant av en sammenslåing.

Historien taler for at det derfor ikke er behov for en statlig godkjenningsordning av kommunale investeringer, låneopptak eller leieavtaler med mindre departementet mener at det kan bli aktuelt med omfattende tvangssammenslåing av kommuner våren 2017. Dersom kommunene har tillit til løftene om at det ikke skal skje tvangssammenslåing vil det heller ikke være aktuelt å foreta uansvarlige eller dårlig begrunnede investeringer i årene som kommer. Kommuner som opptrer slik risikerer da å måtte bære konsekvensene av dette selv.

Departementet foreslår at fylkesmennene skal ha ansvaret for å godkjenne de kommunale vedtakene fordi fylkesmennene forutsettes å ha den nødvendige lokalkunnskap. Med den svært vide begrunnelsen som departementet har gitt for lovforslaget innebærer dette at fylkesmennene  vil måtte utøve et betydelig skjønn. Denne skjønnsutøvelsen vil kunne variere sterkt fra fylke til fylke. Det innebærer en svært stor grad av overføring av politisk myndighet fra lokale folkevalgte til statlige embedsmenn.

Hva som kan oppfattes som «strategiske tilpasninger» vil variere og er uansett svært uklart. Når departementet i tillegg omtaler lokalisering av bygg og muligheten for at investeringer kan skape uenighet mellom kommuner som en del av begrunnelsen for lovendringen åpner det seg muligheter for at kommuner som i dag er selvstendige kan kreve at planlagte investeringer i nabokommuner blir stoppet inntil spørsmålet om sammenslåing har blitt avgjort. Kommuner som har en sunn økonomi kan komme til å oppleve at nabokommuner med høy lånegjeld og ubalanse i økonomien blir argumenter mot godkjenning av låneopptak.  Slike eller lignende tilfeller vil skape sterke motsetninger mellom nabokommunene. Det er det verst tenkelige utgangspunkt for frivillige sammenslåinger av kommuner.

Det forholdet at en kommune kan risikere å bli tvangssammenslått med en eller flere nabokommuner vil i seg selv føre til at kommunestyrene ønsker å forsere lenge planlagte investeringer av de enkle grunn at det oppstår en usikkerhet om når og hvorvidt en framtidig kommune vil gjennomføre tiltaket. Det er derfor sannsynlig at lovforslaget dersom det blir vedtatt utløser en lang rekke «strategiske» beslutninger om låneopptak for investeringer, og også andre beslutninger. Dersom kommunene har tillit til at kommunesammenslåinger skal bygge på lokale vedtak så vil dette problemet ikke oppstå. Stortinget bør derfor avvise lovendringen.

 

For Lokalsamfunnsforeningen

Ole Gustav Narud   /s/                                                                                    Svein Olav Agnalt /s/

Leder                                                                                                     nestleder

 

 

Dagens Næringsliv 15.04.14: Ordførere skeptiske til kommunesammenslåing

Dagens Næringsliv 15/4: I denne artikkelen fra Dagens Næringsliv viser en undersøkelse av bare 23 % av ordførerne at de ønsket en kommunesammenslåing. Undersøkelsen som er foretatt av DN, viser at motstanden er størst der hvor det er ikke-borgerlige ordførere.

Dagens Næringsliv: Ordførere skeptisk til kommunesammenslåing

Gardermoen 22-23 januar 2014: «Ny kommunereform. Demokratireform eller statlig tvang?»

Arrangører av denne konferansen var Fagforbundet i samarbeid med Lokalsamfunnsforeningen. gardermoen januar Se informasjon her. Målgruppen var i denne omgang ordførere, rådmenn, politikere, tillitsvalgte og andre.  Konferansen samlet nærmere 200 deltagere fra hele Norge, og var en suksess. Det var svært gode forelesere : ( dette er nedlastingsfiler)

Tone Holmquist – Kommunal rapport

Forskningssjef Trine Myrvold – Norsk institutt for by og regionsforskning (NIBR)

Professor Jan Fridthjof Bernt – Universitet i Bergen

Statsråd Jardar Jensen

Professor Audun Offerdal- Universitet i Bergen

Professor Nils Aarsæther – Universitetet i Tromsø

Professor Bjarne Jensen – Høgskolen I Hedmark

 

Ukeavisen Ledelse nevnte også konferansen i artikkelen Sanners kommunale filttøfler .

Som en konklusjon på møtet ble det enighet om å arrangere lignende konferanser flere steder i Norge.

Analyseselskap foreslår kommunerevolusjon

Kommunerevolusjon! Analyseselskapet som ble omtalt på Dagsrevyen viser hvordan Høyres forslag til kommunereform vil bli i praksis:
«bare tolv kommuner har færre enn 10.000 innbyggere og flere storkommuner med mer enn 100.000 innbyggere spretter opp rundt Oslo»,
«I tillegg til Oslo-nære regionsentra identifiserer analysen Bergen, Stavangerregionen, Trondheimsområdet, Kristiansandregionen, Haugesundregionen og Grenlandsregionen som kommende storkommuner.»,
«Forslaget vil bety massive endringer i kommunestrukturen. Bare seks av dagens 428 kommuner vil bestå som i dag. NIVI foreslår en stram tidsplan for kommunerevolusjonen. Det meste skal skje i neste stortingsperiode.

Allerede neste år bør Stortinget vedta de nasjonale prinsippene for reformen. Kommunene bør på sin side fremme sine forslag til omstillinger innen 2016, og det endelige stortingsvedtaket bør komme innen 2017, heter det i analysen.»

http://kommunal-rapport.no/artikkel/Analyse_173_selskap_foresl_r_kommune_173_revolusjon

Konferanseprogram: Konferanse om kommunestruktur, demokrati og tjenestekvalitet, mandag 24. september kl. 11.00 – 15.00

 

Kommunestruktur, demokrati og tjenestekvalitet

 

Tid: mandag 24. september 2012 kl. 11.00 – 15.00

Sted: Håndverkeren kurs- og konferansesenter, Oslo

 

Konferanseprogram

11.00                   Velkommen, v/ Ole Gustav Narud og Svein Olav Agnalt

11.00 – 11.30      Professor Harald Baldersheim: Kommunestruktur, demokrati og gode tjenester.

11.30- 11.50        Kommunalminister Liv Signe Navarsete: Er det behov foromfattende kommunesammenslutninger?

11.50 – 12.00      Kort kaffepause

12.00 – 12.15      Fagforbundets leder Jan Davidsen: Hvorfor støttet Fagforbundet dannelsen av Lokalsamfunnsforeningen?

12.15 – 12.30      Michael Tetzchner (Høyre): Hva er bakgrunnen for at Høyre ønsker en omfattende kommunereform? Hvordan ser partiet for seg at dennereformen skal gjennomføres?

12.30 – 12.45      Eskil Pedersen (AUF): Hva er bakgrunnen for at AUF ønsker tvangssammenslåing av kommuner?  Er større kommuner bedre enn små kommuner?

12.45 – 13.05      Professor Bjarne Jensen: Fakta og myter om kommunestruktur.Kommentarer til innledningene

13.05 – 13.30      Lunsj/kaffe

13.30 – 1500       Paneldebatt med innlederne og representanter fra de politiske partiene

Høyre: Michael Tetzschner

AUF: Eskil Pedersen

Krf: Geir Bekkevold

Frp: Gjermund Hagesæter (?)

SV: Aksel Hagen
View Larger Map

Lokalsamfunnsforeningen arrangerer en-dags konferanse om kommunestruktur, tjenestekvalitet og demokrati 24. september fra 11.00 – 16.00 i Oslo

Sentrale samfunnsaktører krever stadig oftere at det blir gjennomført omfattende endringer i kommunestrukturen i Norge. Begrunnelsene varierer fra at små kommuner har dårlig tjenestekvalitet, ikke klarer å rekruttere fagfolk, koster for mye og til at interkommunalt samarbeid er udemokratisk. De som forsvarer dagens kommunestruktur viser til at innbyggerne i de små kommunene er langt bedre fornøyd med tjenestene, at kommunestruktur og bosettingsmønster må sees i sammenheng og at innbyggerne i de enkelte kommunene må få avgjøre dette spørsmålet selv.

Blant dem som har krevd store endringer i kommunestrukturen finner vi blant annet statlige direktorater som Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet, NHO, AUF, Venstre, Høyre, Civita og enkeltpolitikere på Stortinget i en lang rekke partier. De politiske partiene vil vedta sine programmer i løpet av det neste året. Temaet vil kunne bli sentralt i stortingsvalgkampen. Derfor er det meget viktig at debatten om kommunestrukturen blir tatt på alvor nå. Det er viktig at debatten tar utgangspunkt i fakta om disse spørsmål og ikke synsing.Vi som er mot omfattende tvangssammenslutninger har gode kort på hånden i en saklig debatt!

Lokalsamfunnsforeningen arrangerer et seminar med en rekke av de mest sentrale deltakerne i denne debatten 24. september i Oslo: Kommunalminister Liv Signe Navarsete, leder i Fagforbundet Jan Davidsen, direktør i NHO John G Bernander, professor Harald Baldersheim, professor Bjarne Jensen for eksempel. I tillegg til faglige foredrag blir det debatt med representanter for de politiske partiene på Stortinget. Michael Tetzschner (Høyre), Aksel Hagen (SV) og Eskil Pedersen (AUF) er blant debattantene. Mer informasjon om konferansen kommer snart.

Meld deg på dette arrangementet nå ved å sende et svar på denne mailen til Aud Kristin Løken AudKristin.Loken@skiptvet.kommune.no eller Ole Gustav Narud ole.narud@hihm.no

Arrangementet er på Håndverkeren kurs- og konferansesenter i Oslo fra klokken 11.00 – 16.00 Deltageravgiften er på 500,- kroner  Et mer detaljert program vil bli lagt ut snart på foreningens hjemmeside:http://www.facebook.com/events/351783651569836/

Lokalsamfunnsforeningen har sitt årsmøte samme sted fra klokken 10.00 til 11.00, altså i forkant av konferansen.

Norske kommuner – noen myter og realiteter

Ny forskningsartikkel med stikk motsatt resultat av Civitas: Debatten om kommuner og kommunestruktur bygger på mange myter. Vi har vist at Norge internasjonalt sett ikke har små kommuner. Vår kommuneforvaltning har heller ikke større oppgav

er eller ressursbruk i forhold til BNP enn hva vi finner i mange andre land. Vi har også vist at den forskningen som foreligger entydig viser at innbyggerne i de små kommunene er mer fornøyd med kommunale tjenester og har høyere tillit til politikerne. Dette er et fortrinn for små kommuner i distriktene. Samarbeid og utveksling av informasjon og kompetanse mellom kommuner er en viktig drivkraft for effektivitet og utvikling av kommunale tjenester. Derfor har kommunene stort sett positive erfaringer med interkommunalt samarbeid, og det synes også å øke både hos oss og i andre land. Omfanget av interkommunale selskaper er imidlertid sterkt overdrevet av sentrale aktører i debatten om kommunestrukturen.

http://brage.bibsys.no/hhe/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_29308

AUF vil tvinge småkommuner til å slå seg sammen

AUF lederen sitter i programkomiteen og sier rett ut at han vil ha tvangssammenslutning. Begrunnelsen er i og for seg av interesse: barnevernet er for smått, interkommunalt samarbeid er udemokratisk, det er ingen penger å tjene, men… Artikkelen innholder også intervju med Helga Pedersen og flere relevante linker!

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/08/11/auf-vil-tvinge-smakommuner-til-sla-seg-sammen