La oss avspore sentraliseringsdebatten, la oss krangle om navnet…

Folk i Tønsberg skal kjøre til Skien for å jobbe for regionen. Folk i Skien skal kjøre til Tønsberg for å jobbe. Nøyaktig hva de skal drive med framstår ganske uklart.

Regjeringen, med KrF på slep, haster videre med å sentralisere Norge, ved å legge ned en rekke fylker. Eller i alle fall med å opprette større regioner av sammenslåtte fylker.

Hva man skal drive med, ha ansvar for, utrette og produsere i de nye regionene synes ganske uklart. Men man skal lage dem.

I Vestfold og Telemark skal altså en rekke mennesker fra Tønsberg reise til Skien for å jobbe. Fram og tilbake, muligens over Siljan, hver dag.

Og en rekke mennesker i Skien skal kjøre akkurat den motsatte veien. Sikkert over Siljan de også.

Da kan de jo møtes på bensinstasjonen, «Auto’n» i Siljan for en pølse og en kopp kaffe, før de haster videre til det motsatte fylket av der de bor for å jobbe med noen knapt noen vet hva er.

Mulig denne formen for sentralisering ser fantastisk ut på et skrivebord i regjeringskvartalet, men for meg høres det ut som utrolig mange bortkastede kilometer i bil.

Spesielt fordi man ikke riktig vet hva slags ansvar de nye regionene skal ha.

Men da gjelder det selvfølgelig å avlede oppmerksomheten.

Da gjelder det å snakke om noe annet enn eventuelt manglende substans i beslutningsgrunnlaget.

Og i Finnmark og Troms høres det nå ut som det hele dreier seg om navnet på den nye regionen.

Regjeringspartiene har altså fått med seg KrF på å slå sammen Finnmark og Troms. Som skal hete «Troms og Finnmark».

For Finnmark kan sammenslåingen bli et alvorlig problem, både når det gjelder kampen for helt spesielle livsforutsetninger så langt nord og også arbeidsplasser.

Både politisk ledelse og det meste av administrasjon blir flyttet ut av Finnmark til Tromsø.

Og om noen lurer på det, så er det omtrent 860 kilometer å kjøre fra for eksempel Vardø til Tromsø. 10-15-timers kjøring.

I godt vær.

Det kan derfor se ut til at man har «plantet» en saftig navnedebatt i stedet for å snakke om arbeidsplasser og sentralisering?

Siden området både har norsk, samisk og kvensk språk, så er det nok å ta av.

Navnet på regionen som ble foreslått på samisk, «Dávvin» har angivelig mange feil og mangler.

Og visstnok helt feil grammatikalsk form.

Dette er blitt en yndet avsporing på debattfora i nord og sør.

På nordsamisk betyr angivelig «Dávvin» ingenting.

Skriver man derimot «Davvin» betyr det «i nord».

Det høres ut som et flott navn på den nye regionen. Kanskje man burde kalt regionen Davvin uansett språk?

Andre har ment at «Romsa ja Finnmárku» kunne passe, altså en samisk variant av det norske navnet.

Mange mennesker, med og uten samisk som morsmål, har kastet seg på.

Og jeg tenker at de som har drevet gjennom tvangssammenslåingen av fylkene er svært fornøyd om at krangelen i stedet for å handle om avdemokratisering og sentralisering nå handler om aksent aigu…

(Kommentaren sto først på trykk i Telemarksavisa 21.2.2018 og er gjengitt med forfatterens tillatelse.)