Strutsepolitikk er det kalt når SP- og Ap-politikere i Grue ikke tar inn over seg den harde realiteten en blå-blå regjering har satt oss i. Felleslistas Anita Madshus og hennes listevenner jubler antagelig innerst inne over situasjonen som presser oss mot større enheter, ettersom de ser stordrift og sentralisering som en velsignelse for kommune-Norge. Hvis de ikke har skjønt at det er en villet politikk fra egen regjering som har skapt situasjonen, så må vi undersøke hvem som har strutsehodet lengst ned i sanden.
Når rådmannen nå, til Felleslistas glede, har tatt saken opp igjen for en ny runde med forhandlinger og nabosamtaler, er det på sin plass å si at vi gjennomførte nabosamtaler i 2016 med både Våler, Åsnes og Kongsvinger. Det var gode samtaler med lovnader om tjenester der folk bor og administrative enheter i alle deler av en eventuell ny stor-kommune.
Vi gikk ikke lengre enn til dette i 2016, fordi erfaringer fra tidligere sammenslåinger i Norge og andre land viser at alt etter hvert samles i det nye kommesenterets nærmeste omland. Derfor satte SP og Ap en stopper for videre sammenslåingsprosess med samtaler nå, men vi foreslo nabosamtaler for å finne nye samarbeidsløsninger med nabokommunene. Vi regner med at det ville komme lite revolusjonerende nytt ut av en ny runde med sikte på sammenslåing – de samme gode lovnader, men den reelle virkeligheten viser noe annet etter 3-10 år.
Jeg har også fortsatt til gode å få dokumentert at kommunesammenslåing gir store gevinster og fordeler. Det spares ikke penger, det blir i det aller fleste tilfeller brukt mer penger og ansatte på administrasjon og det reduseres på ansatte i tjenesteytende nivå. Det er det store bildet av erfaringer fra den danske kommunereformen – resultatet er mer administrasjon og færre og dårligere tjenester.
Felleslistas Madshus omtaler inntektssystemet for overføring av midler fra stat til kommune som om det skulle være en naturlov at det blir verre og verre. Ja, med fortsatt Høyre-FrP-V-politikk vil det bli det! Inntektssystemet er av den blå-blå regjeringen brukt til å gi forholdsvis mye mer til de store kommunene på bekostning av de små. Altså en villet politikk for å tvinge små kommuner ut i innstrammingsprosesser som tilslutt medfører at det ikke kan leveres tilfredsstillende tjenester.
Jeg kan nevne flere eksempler:
Nå foreslås ny distriktsindeks fra regjeringen. Denne indeksen sier noe om hvilke utfordringer eller ulemper innbyggerne i en kommune har på grunn av avstander til tjenester, arbeidsplasser, butikker, legevakt, sykehus, serviceinstitusjoner osv. Grue og resten av Kongsvingerregionens kommuner er nå foreslått flyttet til en kategori som ikke gir oss ekstra midler på grunn av distriktsulemper. Kongsvinger-regionen taper totalt 36 mill. på dette, Grue 3,8 mill.
I tillegg er inntektsgarantiordningen, INGAR, forandret til de tapende kommuners disfavør. Intensjonen med ordningen var en garanti for at ingen kommune skal tape mer enn 300 kr./innbygger på forandringer i inntektssystemet fra år til år. Den blå-blå regjeringen har hevet beløpet til 400 kr./innbygger før INGAR slår inn.
Det neste skritt i innstrammingspolitikken er forslaget om å redusere kommunenes muligheter til å ta inn inntekter på eiendomsskatt. Forslaget er at maks-sats nå skal være 5 promille i stedet for 7. Grue er en av de 70 kommunene som har sats høyere enn 5 promille. Her får vi enda en utfordring hvis dette forslaget går igjennom i stortinget.
Med denne realiteten i øynene har vi sagt nei til kommunesammenslåing. Vi øyner nemlig et håp, og til Felleslistas opplysning så er det nå et flertall i dagens storting som vil noe annet med kommunestruktur og kommuneøkonomi.
Det ble gjort to viktige vedtak i stortinget 7.des 2017 av et flertall bestående av SP, AP, SV, KrF, Rødt og MDG. I de to vedtakene sier Stortinget:
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at gode og frivillige prosesser skal være utgangspunkt for endringer av kommunestrukturen. Eventuelle kommunesammenslåinger i perioden 2017 – 2021 skal utelukkende bygge på frivillighet.» «Stortinget ber regjeringen legge til grunn at inntektssystemet for kommunene skal sikre likeverdige muligheter for å utvikle velferdstjenester til innbyggerne og ikke brukes som element i videreføring av kommunereformen.» Det snakkes fra regjeringen om å bruke penger smart. Det er svaret på kommunenes utfordringer når forslag på forslag reduserer inntektene. Jeg tenker det er vel så smart å bruke pengene på å produsere tjenester for innbyggerne, som å drive forhandlingsprosesser og omorganisering med konsulentbistand for å rigge en «ny» kommune av de som slås sammen. Det må sannsynligvis bygges nye rådhustilbygg, så trengs det nye materiellprofiler med den nye kommunens logo, det må lages ny visjon, nye kommunevåpen, nye ordførerkjeder, alle ansatte må plasseres på nytt, alle strukturer og organisasjoner må revurderes på alle plan. I en fra før hektisk og presset hverdag er dette en tidkrevende og utmattende prosess. Det er i hvert fall ikke smart bruk av skattebetalernes penger!
Sanners mantra var kommunesammenslåing for kommunesammenslåingens skyld. La oss heller få muligheter til å gi innbyggerne likeverdige tjenester over hele landet, uansett om vi bor i en stor eller liten kommune, sentralt eller usentralt, ved havet eller i innlandet. Jeg har fortsatt et håp om at et annet stortingsflertall vil gi oss en bedre mulighet! Jeg lar meg ikke kue og resignere av svartmaling.
Vi må bygge opp og satse videre i vår kommune med begeistring som drivkraft!
[Opplysning fra redaksjonen i Lokalsamfunnsforeningen: Artikler i kategorien «Meninger» gjenspeiler ikke nødvendigvis LSF’s meninger og oppfatninger. Vi arbeider for lokaldemokrati og desentralisering og oppfordrer til leserinnlegg. Vi vil prioritere å publisere artikler som fremmer lokaldemokrati og folkestyre.]
