Distriktsindeksen kan gi ytterligere sentralisering av inntektene til større bykommuner og tvinge distriktskommunene til å redusere ytelser og tjenester
Dette er regjeringen middel for å «stimulere» til nabopraten om sammenslåing for å gjennom inntektene presse kommunene til å slå seg sammen. Store kommuner gir iflg. NHO Service langt bedre grunnlag for privatisering og konkurranseutsetting av offentlige velferdstjenester. Regjeringen bruke også EØS avtalen i målet på privatisering av offentlige tjenester. Lokalsamfunnsforeningen har tidligere skrevet om dette her.
KS: «Både vektingen og valg av indikatorer i ny distriktsindeks vurderes ytterligere før ny fastsettes.» Videre skriver KS:
– Anbefalinger må ses i sammenheng med at:
- Tilgangen til større markeder og tjenester (nasjonale og internasjonale) er viktig for en kommunes vekstforutsetninger, og er dermed en del av en kommunes distriktsutfordringer. Det er ingen indikatorer i ny distriktsindeks som fanger opp tilgangen til disse større markedene.
- Balansert befolkningssammensetning har betydning for hvordan befolkningsmønsteret vil utvikle seg, og følgelig også være viktig for å sikre bærekraftig utvikling i kommunen. Dette tilsier at balansert befolkningssammensetning både aldersmessig og sosioøkonomisk burde vært trukket inn som dimensjoner i utpekingen av distriktskommuner.
- Nyere undersøkelser viser at steds- og miljøfaktorer er blitt viktigere for folks bostedsvalg enn tidligere. Kommuner som ligger i mer sentrale deler av landet, men som har utfordringer som gjør at de er mindre attraktive som bo- og næringslivskommuner, kan også sies å ha distriktsutfordringer.
11.01.2018 skrev KS følgende her om distriktsindeksen.
