Etter å ha trålet mange aviser om kommunesammenslåingstanker landet rundt, er det en ting som slår meg: I media virker det som om det er lite plass for motstandere av kommunereformen. Motstanden finnes som regel ikke på avisenes forside som headliner eller prioriterte synspunkter, men kommer inn på debattsidene. Fylkesmennene eller kommunene tar heller ikke høyde for den motstand det finnes i befolkningen, når de inviterer til møter. KS’s Tone Holmquist (Kommunal Rapport 02.10.14)er bekymret for at flere folkeavstemninger skal føre til til et «skrekkscenario» i forhold til tidsplan og reform iver.
Både Bjarne Jensen,Ole Gustav Narud og Unni Hagen og flere med dem, har reist land og strand rundt for å informere om andre vinklinger på kommunesammenslåinger og -organisering, og at det finnes gode alternativer. I Kommunal Rapport fra 2.oktober formidler de allikevel en oppgitthet og undring når de blir utelatt fra den politiske arena i forbindelse med debatter om de forestående kommunesammenslåinger.
Og det er en alvorlig tankevekker som strekker seg langt forbi en eventuell kommunesammenslåing, når «upassende» meninger blir oversett og umyndiggjort. Når den gode og opplyste debatt blir stemplet med taushet eller megetsigende blikk fra makthaverne. Eller når den gode debatt blir farlig fordi den fører med seg at tilhørerne får flere vinklinger å ta sine beslutninger utifra. Når arenaene for folkemeninger blir fjernet eller ufarliggjorte: slik som f.eks steget fra folkeavstemninger til innbyggerundersøkelse.
Med tanke på Grunnlovsjubileet som gikk av stabelen 17 mai i år, er det fremdeles et tankekors at taushet blir brukt som et maktmiddel i vårt opplyste hverdag. Jensen og Naruds kunnskap om konsekvenser ved kommunesammenslåinger er så absolutt verd å høre på, og de burde selvfølgelig også vært invitert inn i en hver kommunestyre landet rundt. Det er først med motstridende synspunkter at en kan finne den gyldne middelvei.
