Økonomien til den enkelte kommune bestemmes i stor grad av regjeringen og flertallet på Stortinget gjennom «inntektssystemet». Dette systemet ble endret i 2016 for å presse fram kommunesammenslåinger. Det rammet mange kommuner over hele landet hardt, særlig de som lå nær større bykommuner. Regjeringen arbeider nå med nye endringer som skal redusere inntektene til kommuner i distriktene. Det vil skje gjennom en endring av «distriktsindeksen». Forslaget til endringer er sendt kommunene til uttalelse med en frist 1. februar.
Lokalsamfunnsforeningen har fått en av de fremste ekspertene på inntektssystemet her i landet, forskningsleder Jan Mønnesland, til å utarbeide et notat om disse endringene. Kommunaldepartementet framstiller forslagene som om de ikke er politiske , men tvert om «faglige». Dette er etter vårt syn ikke riktig. Mønneslands utredning får fram dette på en god måte. Utredningen finner du her.
De mange kommunesammenslåingene som nå gjennomføres er kostbare. Det alt vesentlige av disse kostnadene dekkes innenfor det budsjettet staten har bevilget til kommunesektoren. De kommunene som ikke slår seg sammen finansierer dermed kostnadene til de som slår seg sammen. Dette kommer på toppen av reduserte inntekter som er beskrevet ovenfor. Regjeringen har også svekket kommunenes muligheter for å skaffe seg egne inntekter gjennom eiendomsskatt. De samlede virkningene av alle disse endringene er alvorlige for mange kommuner.
Kommunepolitikere over hele landet må nå reagere raskt og sterkt! Etter stortingsvalget sist høst er det mulig å få flertall på Stortinget til å stoppe den sentraliseringen regjeringen er i ferd med å gjennomføre over hele landet. Men dette skjer ikke uten at kommuner og lokalpolitikere over hele landet sier kraftig ifra!
Så langt har ikke regjeringen eller KS gjort forsøk på å beregne de samlede virkningene av alle endringene for den enkelte kommune. KS har imidlertid laget en beregning av virkningene av endringene i distriktsindeksen. Du finner denne beregningen her.
