Kinn er et vakkert navn. Det passa godt for den gamle kommunen som bestod i varierande geografisk utstrekning fra 1837 til 1964. På konstruksjonen som inkluderer tidligere Flora og Vågsøy, er «Kinn kommune» fullstendig gal, og det er siste ordet i navnet som ikke passer. En kommune er pr. definisjon et mindre administrativt område. Ordet kommer av fransk commune. Det ble til under den franske revolusjonen, men opphavet er latin og betyr felles eller sams. Da er det nødvendig å spørre hvor avgrenset nye Kinn er geografisk og hvor mye de to adskilte delene har til felles? Språkøret må være svært dårlig om en ikke straks hører at noe skurrer. Er man det minste opptatt av korrekt terminologi, bør man derfor snøggast råd lete fram et annet ord enn «kommune» etter Kinn. En annen og mye mer naturlig løsning bør være å reetablere Flora og Vågsøy som to separate kommunale enheter?
Langstrakt og usammenhengende
«Kommunen» har blitt kalt for landets merkeligste, og det er slett ikke uten grunn. Den henger hverken sammen eller på greip. Man kan trygt si at ingen steder i landet finner man avstandsulemper som i Kinn. Ikke bare må man slite for å finne flere kilometer etter landeveien, men i tillegg kommer altså fergereisa på rundt halvtimen (5 min ekstra om den går via Husevågøy). Der man kommer i nærheten, er det kun tale om små samfunn med en håndfull innbyggere. I Kinn er det snakk om to byer, til og med hurtigruteanløpssteder. Det finns nok andre tilfeller med to byer/store tettsteder innenfor samme kommune (Brummunddal og Moelv i Ringsaker, Jessheim og Kløfta i Ullensaker og fra 2020 Svelvik, Drammen og Mjøndalen i nye Drammen samt Askim og Mysen i Indre Østfold), men her er avstandene minimale i forhold til Florø og Måløy.
Her er en illustrasjon med en blå strek som viser ferjestrekninga i nord og 10 mil med svingete vestlandsveier videre sørover, dvs. en reise på minimum 2 timer og 8 minutter, store deler gjennom en annen kommune, Bremanger.
Sjøveien er et alternativ. Hurtigruta har avgang Florø 03:00, ankomst Måløy 5:15. Motsatt vei er tidene 6:00 og 8:15, ikke akkurat pendlervennlig altså, og båtene går heller ikke hver dag. Da er hurtigbåt et bedre alternativ med opptil fire avganger pr. dag og reisetid fra 1:10 til 1:30. En god indikasjon på samferdsels-utfordringene er det likevel at man i mange tilfeller har møttes på halvveien, utenfor eget territorium ved å legge møter til Kalvåg i ytre deler av Bremanger hvor hurtigbåten legger til.
Det tidligere Sogn og Fjordane fylke er delt i tre regioner (fogderier). Mens Bremanger har en fot i hver av to av dem, Sunnfjord og Nordfjord, er Flora like solid planta i førstnevnte som Vågsøy er i den lenger nord. Mens det innenfor hvert av disse fogderiene har vært utstrakt samarbeid og pendling, tilhører Flora og Vågsøy på ingen måte samme bo- og arbeidsmarkeds-region. Pendling mellom de to er tilnærmet null. En ikke utypisk uttalelse fra en Måløy-mann var som følger: «Eg har vore to gonger i Florø, båe gongene i gravferd».
Bremanger ville stå alene
Bremanger har vært klar på at de vil stå alene. Å tvangsinnlemme den kommunene i Kinn vil gjerne ta seg bedre ut på kartet, men vil selvfølgelig på ingen måte hjelpe på avstandsulempene for noen av de tre parter. Hverken Kalvåg eller Svelgen, sistnevnte er kommunesenter i Bremanger, vil være akseptabelt som administrasjonssted for de to øvrige parter. I begynnelsen av Solberg-regjeringas kommunereform, med sine sterke signaler om at alle måtte finne seg en eller flere partnere, hadde Vågsøy forskjellige prosesser gående med alternativer alt fra hele Nordfjord til bare sine nærmeste naboer i regionen. Et StorNordfjord ble fort gravlagt, mens en sammenslåing med bare Eid også strandet ganske snart på uenighet om hva som skulle være kommunesenter, Måløy eller Nordfjordeid. Eid- politikerne reiste seg faktisk og forlot et forhandlingsmøte hvor politikerne fra ytre strøk samlet gikk inn for Måløy som administrasjonssted.
Vågsøy stod dermed igjen med én kommune de hadde grense til; Selje, som på sin side hadde samtaler med Vanylven, sin nabo i nord på andre sida av fylkesgrensa. Disse tre kom sammen fram til en intensjonsavtale hvor Måløy skulle være kommunesenter. Innbyggerne i Vanylven viste liten interesse for en slik konstellasjon, for å si det forsiktig. Om de i det hele tatt skulle slå seg sammen med noen, var det bare 13% som valgte dette alternativet framfor en stor-kommune på søre Sunnmøre.
Da sto man igjen med Vågsøy og Selje som Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ivret sterkt for. Mens folkeavstemninga i Vågsøy ga 56% ja til ovennevnte treenighet, ble resultatet hos naboen at 56,8% ville at Selje fortsatt skulle stå alene. Denne viljen ble nok ikke svekket av at Vanylven forsvant ut av bildet i og med at Selje da ikke ville bli liggende i midten av en eventuell ny kommune, en posisjon som normalt blir sett på som mest attraktiv.
Vågsøy gjorde fortsatt sine hoser grønne for Selje, som samtidig fikk en annen frier på besøk, nemlig Eid som med sin ivrige Venstre-ordfører Alfred Bjørlo hadde mislykkes med sitt forsøk på sammenslåing med Gloppen på andre sida av fjorden. Med Fylkesmannens anbefaling om at Selje burde slå seg sammen med Vågsøy, bredte det seg hos lillebror i nord en frykt for at et slikt ekteskap ville bli gjennomført med tvang. Da kastet de seg heller «frivillig» i armene på Eid som de ikke engang hadde felles grense med.
Uten ytterligere utredninger sa de ja
Uten ytterligere utredninger, innbyggerundersøkelsen eller folkeavstemninger ga så Selje og Eid hverandre sitt ja. I denne nye kommunen, som fikk navnet Stad, mangler det heller ikke på geografiske merkverdigheter og store avstander, f.eks 92km fra Honningsvåg på Stadlandet til rådhuset på Nordfjordeid. Da går ei mil av turen gjennom Møre og Romsdal. Via en alternativ rute kan man unngå å forlate fylket, men ikke kommunen. Drøye mila må nemlig tilbakelegges på tidligere Vågsøy, nå Kinn kommunes territorium. Noen rømlinger derfra løftet det kosmetiske inntrykket på kartet noe. Folket i Totland, Bryggja og Maurstad med 533 innbyggere ville nemlig ikke være med i den enda merkeligere Kinnkonstruksjonen og ble som et magebelte midt i den svært langstrakte Stad. Flyttinga av disse grendene med tilstøtende områder sørget imidlertid bare for at kommunen ble knyttet sammen i veiløse strøk.
Vågsøy sto således igjen alene i en tid da frykten begynte å bre seg for at sentrale myndigheter ville slå sammen kommuner med tvang, og den vordende Stad, som i praksis betød Eid, ville man altså for enhver pris ikke bli underlagt.
Mens Førde, med innlemmelsen av Naustdal, Gaular og Jølster til nye Sunnfjord kommune, seilte opp som et enda større maktsentrum i regionen, sto også Flora igjen ute på kysten uten å ha fått fast fisk på kroken. I henhold til folkeavstemninga 04.04.16 skulle man tro det var helt greit. Da sa nemlig 70% ja til å stå alene, og samlinga øst for dem gjorde det nok enda mindre aktuelt å bli at anneks på ytterste vestre flanke i en enda større Sunnfjord-kommune. Således vedtok kommunstyret i Flora 26.04.16 å legge vekk alt arbeid med kommunesamanslåing for heller å finne gode former for samarbeid med de andre kystkommunene.
Forslaget som kom «ut av det blå»
Så, nærmest ut av det blå, lanserte de to AP-ordføreren, Ola Teigen i Flora og Kristin Maurstad i Vågsøy, med støtte fra Høyre og noen framstående næringslivsfolk idéen om et kraftsamling i ytre strøk, en sterk og «robust» kystkommune. Forslaget møtte stor motstand i folket i Vågsøy, mens det ikke skapte like store bølger i Flora. Med et ganske nøyaktig dobbelt så høyt folketall, ca. 12.000 mot 6000 (inkludert de drøye 500 som senere gikk til Stad) ville de sitte med kjøttvekta og dermed også makta i en sammenslått kommune.
Avstandsulemper, absurditeten med en slik konstruksjon og hoderystende reaksjoner fra både lokalt og nasjonalt hold var ikke nok som motvekt til en åpenbar sterk affinitet mellom AP-lagene med sine respektive ordførernes i spissen. I begge kommunestyrer var det nok å få med seg Høyres stemmer for å få flertall.
Nevnes i denne sammenheng bør også Jacob Nødseth. Han satt i Flora kommunestyre for Høyre fra 2007 og var partiets 1. vara til Stortinget 2009-13. Etter å ha blitt ekskludert fra Høyre satt han som uavhengig kommunestyrerepresentant fra 2013 til 2015. Da etablerte han den tverrpolitiske «Samlingslista i Flora kommune» som fikk hele 5 av de 31 plassene. Sammen med resten av denne gruppa meldte han før valget i 2019 overgang til Kinn Venstre og ble partiets ordførerkandidat. Nødseth har gjennom hele prosessen vært en ivrig pådriver for Kinn-prosjektet og Venstre har siden 2020 samarbeidet med Ap og Høyre i Kinn kommune.
Senterpartiet har hele tiden vært i mot sammenslåinga, med Nils Myklebust, Vågsøys siste varaordfører, som sin fremste lokale talsmann. En annen viktig stemme blant motstanderne har vært Rødts Geir Oldeide. Mens partiet var uten lokallag i Flora, var han en enslig svale i Vågsøy. At Rødt vokste til hele 22,5% i Vågsøy-delen, 9,6% totalt, og 4 representanter ved valget til nye Kinn i 2019 er i seg selv en god indikasjon på motstanden i folket.
Det omstridte vedtaket
Uten noen videre utredning eller folkeavstemninger om dette svært spesielle alternativet vedtok så de to kommunestyrene sammenslåing til Kinn uten at dette var egnet til å bringe motstanderne til taushet. Fortsatt var dette mest tydelig i Vågsøy, politisk fronta av SP og Rødt, men det folkelege engasjementet resulterte også i dannelsen av den tverrpolitiske interesseorganisasjonen ”Nei til Kinn”. Etter først å ha arbeidet mot dannelsen av Kinn har de etter at vedtak ble fattet, vært i front for ønsket om reversering.
En helt åpenbar motstand på grasrota i Vågsøy ble forsøkt ignorert av de Kinn-frelste blant de folkevalgte, og det sterke ønsket om folkeavstemning ble i første omgang også avvist. Etter 2 underskriftskampanjer, fakkeltog og folkemøte gav imidlertid kommunestyret etter for kravet. Til tross for aktiv propaganda med et stort overtak i ressurser fra ja-sida ble resultatet av folkeavstemninga 11.06.18 slik at det ikke burde ha levnet noen som helst tvil: 60,4% mot og 36,8% for Kinn. Likevel valgte Vågsøy kommunestyre med 15 mot 12 stemmer å gå videre med sammenslåingsprosessen. Flertallet besto av samtlige fra AP (6) og Venstre (3) samt 5 av Høyres 8 og 1 av FrPs 2.
Nådestøtet
Dette forgjeves forsøk på å stoppe Kinn fikk altså sitt skudd for baugen året etter Stortingsvedtaket 08.06.17. Ved behandling der var Kinn slett ikke med i forslaget fra departementet. Dette var jo heller ikke en sammenslåing hvor Fylkesmannen hadde gitt sin anbefaling. Ei heller hadde skjebnen til Vågsøy og Flora blitt beseglet ved å havne på den fryktede lista til de såkalte Tvangsgutane, knippet med borgerlige stortingsrepresentanter som tilsynelatende noe tilfeldig plukket ut kommuner som ble slått sammen mot både innbyggernes og deres folkevalgtes vilje.
Et flertall i kommunalkomitéen bestående av AP, V og FrP, trakk fram Kinn nærmest som et benkeforslag og fikk respektive partiers stemmer også i Stortingets plenum, 92 mot 77. Hovedbegrunnelse for forslaget var at det var et ønske fra begge kommunestyrene. Det hadde forøvrig som forutsetning at Bremanger skulle få fortsette som egen kommune. Høyre stemte i mot med begrunnelsen av en slik konstruksjon ikke var i pakt med intensjonene i reformen. De ville imidlertid vurdere en samanslåing dersom Bremanger også var med og ville ha dette faglig utredet før de tok stilling.
Det er ikke til å komme forbi at det råder en sterk oppfatning spesielt i Vågsøy om at prosessen har vært rotete og utilbørlig, ja direkte hårreisende. Mens noen folkevalgte drev gjennom sitt svært spesielle og kontroversielle prosjekt, ble folket overkjørt gang på gang.
Økende motstand
Motstanden mot Kinn og ønsket om reversering av det som fra 01.01.20 i henhold til definisjon helt feilaktig blir kalt for en «kommune», later til å øke dag for dag. Om det er vanskelig nok å få øye på effektiviseringsgevinster i andre sammenslåtte enheter, skal det sannelig mye godvilje til for å se muligheter for slikt i Kinn. Som «to planeter i hvert sitt univers», må de i praksis drive to kommuner som før, bare mindre effektivt. I realiteten må de enten ha to av alt eller kutte i viktige tilbud til den ene delen av Kinn. Med stadig større budsjettoverskridelser, stigende gjeld og store kommende nødvendige prosjekter ser flere og flere at dette ikke er bærekraftig.
Nærmest i tospann med Ola Teigen, som gikk direkte fra å være den siste ordføreren i Flora til den første i Kinn, har mangeårig rådmann/kommunedirektør i de samme enhetene, Terje Heggheim, vært en ivrig talsmann for Kinn-prosjektets fortreffelighet. Da han på nyåret 2022 søkte og fikk samme stilling hos naboen Sunnfjord kommune, var det ikke fritt for spekulasjoner om at han ønsket å forlate et synkende skip. Dette benektet Heggheim, men faktum er at Teigen sammen med Jacob Nødseth begynner å bli mer og mer alene om å tviholde på Kinn.
I påsken 2022 tok Teigen til orde for å legge ned det ene av NRKs distriktskontorer i det nye Vestland fylke. Han mente de burde være i stand til å dekke nyheten fra området fra ett og samme studio, dvs. fra Bergen. Videre hevdet han at avdelinga i sitt eget gamle hjemfylke, plassert i Førde, er kontroversiell med «sin stadig tilbakevendande stereotypi om Kinn kommune», som han skrev på sin FB-side. Jacob Nødseth har også uttalt at han er dyktig lei av at statskanalen er av dem som stadig tillater seg å kalle Kinn for landets merkeligste kommune.
Ønsker om munnkurv på kritiske røster har heller ikke vært egnet til å demme opp for krav om at Kinn bør vurderes for eventuell deling, og allerede før jul i 2021 åpna Høyre i Kinn for omkamp og at de ville bøye seg for kravet om folkeavstemning. De hadde altså beveget seg et godt stykke siden deres egen partileder, daværende statsminister Erna Solberg, kalte Kinn, ikke for Norges merkeligste, men mest spennende kommune.
Ordfører Teigen la ikke skjul på at han var skuffet over vedtaket: «At vi no kanskje skal sette i gong ein reverseringsprosess, vil bety at vi får seks år som vil vere fullstendig bortkasta», mente han i visshet om at han uten Høyre med på laget ville miste flertallet som har holdt fast ved Kinn. På vegne av Høyre erkjente imidlertid gruppeleder Arlene Vågene det tydelige kravet, det sterke engasjementet og en motstand som slett ikke gir seg, men bare tiltar i styrke: «Eg trur ikkje vi får noko ro rundt saka før vi høyrer på folk», konkluderte hun.
I kommunestyremøtet 10.02.22 gikk Ola Teigen på nederlag i saken. Det ble flertall 21-18 for å få utredet reversering. Foruten APs 10 og Venstres 4 var det bare FrPs 2 og KrF ene samt én av Høyres 6 som stemte mot. Søknad om dette ble så sendt departementet.
Ny kommunalminister gir nytt håp
Etter at Sigbjørn Gjelsvik midt i påskeuka ble ny kommunalminister, var han ikke sein om å ta standpunkt i saken. Statsforvalteren i Vestland må således straks gå i gang med utredningsarbeidet, og Kinn vil bli behandlet likedan som de tvangssammenslåtte kommunene i henhold til Hurdalsplattformen.
Så kan man spørre hvor mye det er å utrede? Fra Fylkesmannen i daværende Sogn og Fjordane foreligger det jo allerede et slikt arbeid med fraråding av sammenslåinga som konklusjon. Det er heller ingen tvil om at en folkeavstemning vil gi et rungende ja til gjenopprettelse av det lokale sjølstyret i Vågsøy. Frykten lokalt ligger først og fremst i at prosessen vil hale så mye ut i tid at de ikke kommer i mål tidsnok til å gjennomføre delinga med separate kommunevalg høsten 2023.
Ei uthaling vil bare tjene Kinn-tilhengerne, og mange setter nå sin lit til at den nye kosten i statsrådstolen vil sette fart på prosessen. Flere svært viktige og prinsipielle spørsmål melder seg i saken.
- Hvordan vil politikerne både lokalt og sentralt forholde seg til en eventuell ny folkeavstemning?
- Hva om et flertall for deling i Vågsøy blir utjevnet av stemmene fra den over dobbelt så folkerike Flora-delen?
- Skal de da lide samme skjebne som innbyggerne i så mange andre eks-kommuner? Vil de bli overkjørt av kjøttvekta i det partnerskapet de med «frivillig» eller ren skjær tvang havnet i?
Forhåpentligvis innser politikerne i søndre såvel som nordre del av Kinn at kun deling kan gi ro.
Alternativt må sentrale makthavere la et svært viktig demokratisk og rettslige prinsipp vinne fram:
Det er nok at én part vil ut av et ekteskap for at det skal bli skilsmisse.
https://www.nrk.no/vestland/splitting-av-_noregs-raraste-kommune_-skal-greiastut-1.15933035
