Status: Regionreformen

STATUS – REGIONREFORMEN av Per Gunnar Stensvaag

TROMS OG FINNMARK:

Blir delt fra 01.01.24 ved at grensen mellom de to fylkene blir nøyaktig som før. Røstene som har hevet seg i Alta for å bli grenseregulert fra Finnmark til Troms, har i henhold til meningsmålinger aldri hatt noe flertall i ryggen blant egne sambygdinger. Dessuten er det langt fra noe ønske fra Troms om annet enn reversering til den tidligere inndelinga.

TRØNDELAG:

Før sammenslåinga i 2018 ble det ytret ønske fra krefter i Nord-Trøndelag om folkeavstemning. Mye tyder på at folket der ville ha sagt nei. Kravet  ble imidlertid avvist av fylkestinget. Idet det går mot deling av flere av de andre sammenslåtte fylkene, har enkelte, bl.a. redaktør Sivert Rossing i Trønderavisa, ment at saken burde vurderes på nytt. Foreløpig har det imidlertid ikke blitt noe fart på noen slik prosess.

VESTLAND:

Når så mange andre fylker nå blir delt, forsvinner faktisk premissene for det som førte til dannelsen av Vestland fylke, som dugg for sola. Vedtaket i Sogn og Fjordane fylkesting er nemlig som følger:

1. Om den nasjonale regionreforma får som utfall at tal fylke/regionar vert ført vidare på tilnærma dagens nivå, og Stortinget ikkje finn grunnlag for å overføre viktige samfunnsoppgåver frå statleg til regionalt folkevalt nivå, vil fylkestinget at Sogn og Fjordane held fram og vert vidareutvikla som eige fylke/eigen region frå 2020.
2. Om Stortinget vedtek ei nasjonal regionreform som reduserer tal fylke/regionar til om lag 10, og legg til rette for styrking og overfører makt og oppgåver/funksjonar til det regionale folkevalde nivået, søkjer fylkestinget – i samsvar med inndelingslova – om at Sogn og Fjordane og Hordaland vert slegne saman til ein ny, folkevald region frå 2020 – Vestlandet/Vestlandsregionen. Fylkestinget legg til grunn at fylkestinget i Hordaland søkjer tilsvarande.»

Slik blir altså Sogn og Fjordane å betrakte som tvangssammenslått post mortem, og forutsetningene for deling slik som de andre burde derfor være tilstede. Meningsmålinger viser at et flertall i folket ønsker at Sogn og Fjordane skal gjenoppstå som eget fylke, og krefter er i sving for å få til en folkeavstemning om saken. Under Sogn og Fjordane SP sitt fylkesårsmøtet 12.03.22 ble det fattet vedtak om å kreve dette.

VESTFOLD OG TELEMARK:

I tråd med ønsket fra ca. 2/3 av folket (iht meningsmålinger) og 16 av de 23 kommunene vedtok fylkestinget med 42 mot 19 stemmer deling som vil bli effektuert 01.01.24. Telemark får tilbake sine gamle grenser mens Vestfold blir litt mindre enn fylket var før 01.01.20. Svelvik med sine 58km2 og 6685 innb. ble nemlig da sammenslått med Drammen og byttet således samtidig fylke.

VIKEN:

Blir fra 01.01.24 delt tilbake til Østfold, Akershus og Buskerud. Uavklart kva som skjer med de tre Hadelands-kommunene. Ved dannelsen av Innlandet «rømte» Jevnaker og Lunner til Viken fylkeskommune og henholdsvis Buskerud og Akershus valgdistrikt. Ettersom Gran forble i Oppland/Innlandet, havnet de tre absurd nok i to fylker og tre valgdistrikt. Det er et ønske om at de igjen skal samles i samme fylke. Det kunne ha blitt Oppland, slik det var tidligere, dersom også Innlandet hadde blitt delt. Slik det ligger an nå, har nok Jevnaker Buskerud som preferanse framfor Akershus, Lunner vise versa. Om Gran også skulle ønske seg sørover, kan schizofreni fort ramme, for hvor skal den haren da hoppe? Hvilket fylke de havner i kan også ha behov for mandatfordelinga til Stortinget. Da er det Oppland valgkrets som har mest å tape om også Gran forsvinner, og enda mer å vinne dersom de tre igjen kunne bli samlet der, dvs i Innlandet som er delt i to valgkretser, Oppland og Hedmark.

INNLANDET:

Til tross for at innbyggerne i en folkeavstemning sa ja til deling (51,75% mot 48,19%) og dette var ønsket av flertallet i 37 av 46 kommuner, vedtok fylkestinget 22.02.22 at det ikke skulle sendes søknad om deling. Dette skjedde etter at Innlandet APs representantskap dagen før med 52 mot 50 stemmer gikk inn for å beholde storfylket og bandt gruppa si. Kun én av partiets representanter, Erik S. Winther, fulgte folkeviljen og stemte med mindretallet som ellers besto av SP (16), SV (3), Rødt (2), Pensjonistpartiet (1) og én av FrPs 3. Foruten sistnevntes øvrige 2 og APs 19 besto flertallet av Høyre (7), MdG (3), V (1) og KrF (1). Overkjøringa av folkeviljen har skapt svært mye harme. Foreløpig er det imidlertid uklart om det etter et innbyggerinitiativ kan bli sendt en søknad om deling direkte til departementet. 08.03.22 brøt SP samarbeidet med AP i Innlandet fylkesting grunnet denne saken. Rødt har også brutt sitt samarbeid med AP i Hamar etter at de tre representantene derfra med statsråd Trettebergstuen i spissen stemte mot deling i representantskapet og sålede ble tungen på vektskålen.

Saken kan tas opp på ny gjennom et bredt innbyggerinitiativ direkte til departementet. Den kan også bli tema i valgkampen 2023 og partier kan programfeste deling.