12.11.14: Fosen innbyggere ønsker 3 kommuner etter rundspørring

Screenshot 2014-11-12 21.11.11Fosnafolket og Adressa: Nivi har foretatt en innbyggerundersøkelse blant 2000 innbyggere på Fosen, hvor det var spørsmål om de ønsket en sammenslåing mellom kommunene på Fosen. Flertallet ønsket 3 kommuner, mens Osenfolket  ønsker å se nordover mot Namdalseid.

Les mer her fra Fosnafolket

Les mer her fra Adressa

01.10.14: Innlegg fra konferansen i Tromsø

Etter et vellykket og interessant seminar i Tromsø den 01.10.14, legges det her ut de fleste foredragsnotatene.

 

Bjarne Jensen: Fakta og myter i norske kommuner

Knut Aarbakke: Kompetanse, faglighet og tjenestekvalitet

Jardar Jensen: Kommunereformen

Audun Offerdal: Demokrati og folkestyre

 

Audun Offerdal

Audun Offerdal

Knut Aarbakke

Ordfører i Bygland: med all respekt, hr.Statsråd- eg kunne ikkje ha brydd meg mindre

I denne kronikken av ordfører Leiv Rygg (SP) i Bygland  kommenter han det tilskuddet som kommunene får i forbindelse med utredningsarbeidet.

Les videre her :  Ordfører i Bygland: gulrøtter og kommunereform

Arendal 15.08.14: Sanner fjerner størrelseskravet til kommuner

Arendalsuka, fredag 14.08.14

av Bente Bakken Rasmussen

Fra Arendaluka Det var en fullsatt sal i Arendal kulturhus under debatten » Hva er poenget med store kommuner og hva blir konsekvensene for fylkeskommunen og for staten?»

Som debattanter i denne kommunedebatten, var ( fra venstre)  fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik,  KS  leder Gunn Marit Helgesen, statsråd Jan Tore Sanner fra Høyre, Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum, stortingsrepresentant Tore Hagebakken fra Arbeiderpartiet

Det var en svært sivilisert debatt som foregikk i Kulturhusets konferansesal. Det var lite motstand mot kommunesammenslåing- den eneste som viste noen takter mot sammenslåing var Senterpartiets Slagsvold Vedum,

Arbeiderpartiets representant Hagebakken viste seg som en tilhenger av en endring i kommunestrukturen, til tross for at  trakk frem regjeringspartienes sterke fokus på tvang og pisk i dette bildet : Blant annet så poengterte han på en humoristisk måte om hvordan kommuner i grisgrendte strøk skulle klare å samle inn 10000 mennesker .( størrelseskravet)

Sanner kom i sin replikk med  en garanti på at også kommuner under «sperregrensen» skulle få tilskudd for å slå seg sammen.

Dette var nye toner fra regjeringspartiene,  og benekter senere at dette var en  strategi for å tekkes Arbeiderparti velgere.

Debatten handlet også om  region- og fylkesnivå, og hva som ville skje med dette nivået videre. På spørsmål fra Slagsvold Vedum ble statsråden også spurt om han kunne garantere om dette nivået ville bestå også i fremtiden.

Sanner repliserte med at det ville bestå, om enn i en endret utgave.

 

Aftenposten 11.08.14: Risikabelt korstog mot norske kommunegrenser

Professor Tom Karp ved Markedshøgskolen går i denne kronikken sterkt i mot en kommunesammenslåing. Han mener det vil være et økonomisk, politisk og sosialt kostbart eksperiment hvis politikere skal tegne et nytt kommunekart Les artikkelen her:    Risikabelt korstog mot norske kommunegrenser

 

Statsråd Jan Tore Sanner kommer med en motsvar til denne kronikken her: Kommune med muskler

 

 

Kommunebarometeret 2014

Kommunal rapport  30.06.14:  I dag kom kommunebarometeret for 2014. På topp ligger Høylandet kommune i Namdalen, med sine 1277 innbyggere.

På de 10 første plassene ser det slik ut:

Knr Kommune Fylke Gruppe Gruppe innb Rang GSK PO BV BH HE ØK
1743 Høylandet Nord-Trøndelag G05 Under 2.000 1 45 109 5 56 11 89
514 Lom Oppland G02 2.000-4.999 2 15 65 92 180 36 108
1571 Halsa Møre og Romsdal G05 Under 2.000 3 42 1 236 39 30 400
513 Skjåk Oppland G02 2.000-4.999 4 170 17 81 52 33 14
441 Os (Hedm.) Hedmark G05 2.000-4.999 5 29 8 23 259 133 331
1613 Snillfjord Sør-Trøndelag G05 Under 2.000 6 128 28 200 10 121 60
1634 Oppdal Sør-Trøndelag G11 5.000-9.999 7 31 260 28 192 148 78
1622 Agdenes Sør-Trøndelag G05 Under 2.000 8 127 50 77 239 159 7
436 Tolga Hedmark G05 Under 2.000 9 12 122 251 198 206 111
211 Vestby Akershus og Oslo G08 10.000-19.999 10 96 139 32 138 363 91

Tabellen viser fylke, kommunegruppe, størrelse, plassering totalt og plassering innen grunnskole (GSK), eldreomsorg (PO), barnevern (BV), barnehage (BH), helse (HE) og økonomi (ØK). Disse er de seks viktigste av de 13 kategoriene i målingen, og utgjør til sammen 77,5 % av det totale barometeret.

***

Som det fremgår av overnevnte tabell har  5 av  de 10 kommunenen et innbyggertall under 2000. Og det er bare en kommune blant de 10 beste som har over mellom 10 og 20000 innbyggere ( Vestby kommune har 15500 innbyggere)

Oslo kommune ligger på  243 plass med sine 634463 innbyggere. Bergen kommune ligger på en 127 plass med sine 271979 innbyggere .

Klassekampen 24.06.14: Storm mot Sanners reform

Klassekampen 24.06.14: Storm mot Sanners reform

25 av 27 kommuner sier nei til å innføre statlig godkjenning av kommunale låneopptak og leieavtaler.

«Slike regler strider mot prinsippet om kommunalt selvstyre, og er et unødig inngrep overfor kommuner i økonomisk balanse.» (Kommetar fra Stavanger kommune)

 

 

 

Lokalsamfunnsforeningens forslag til høringsuttalelse om kommunale låneopptak

I følge høringsbrev fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet    skal det utarbeides et lovfremlegg som skal styrke den statlige kontrollen med med økonomien til kommunen.

Lokalsamfunnsforeningen har laget et forslag til kommunene som lyder som følger:

( brevet ligger også Her )

LOKALSAMFUNNSFORENINGEN

v/ leder Ole Gustav Narud

pb 150

2451 Rena

Rena, 05.06.14

Til ordfører/gruppeleder

Lovframlegg om statlig godkjenning av kommunale låneopptak – forslag til høringsuttalelse fra kommunene

Regjeringen har i forbindelse med behandlingen av kommunereformen i Stortinget sendt et forslag til lovendring i kommuneloven på høring til kommunene. (VEDLEGG)Hvis lovendringen blir gjennomført innfører den en statlig godkjenning av kommunale låneopptak og langsiktige leieavtaler. Kommunale vedtak om låneopptak og langsiktige leieavtaler er da ikke gyldige før staten ved fylkesmannen har godkjent vedtakene.

Det er viktig at kommunene deltar i høringen på dette forslaget. Høringen bør benyttes til å påpeke at denne godkjenningsordningen er et kraftig inngrep ovenfor kommunene, og at den ikke er nødvendig med mindre regjeringen ser for seg å foreslå tvangssammenslåing av et stort antall kommuner. Denne kontrollen med kommunenes låneopptak og investeringsaktivitet er unødvendig dersom man legger opp til frivillig sammenslåing slik enkelte av regjeringspartienes politikere hevder. Lokalsamfunnsforeningen vil med dette fremme noen forslag til momenter som kan inngå i et høringssvar som kommuner kan benytte seg av dersom de ønsker det.

Forslag til vedtak:

Kommunestyret viser til brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert 14.05.2014 om «Høyring av lovframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og langsiktige leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma».

Forslaget om en slik lovendring innebærer et kraftig inngrep i det kommunale selvstyret ovenfor alle kommuner. Kontrollordningen skal gjelde fra brevet ble sendt kommunene i år og i ytterligere tre år. Departementet har gitt en svært vid begrunnelse for forslaget, slik det går fram av høringsbrevet:

«Kravet om statleg godkjenning skal førebyggje at lån, investeringar eller lokaliseringar lokalt skaper usemje mellom kommunar som kan vere aktuelle kandidatar for samanslåing. For å nå måla i kommunereforma, kan det vise seg vesentleg å unngå at investeringar og lokaliseringar dei komande åra snevrar inn kva for inndelingsendringar som lokalt blir oppfatta som aktuelle. For at dei samanslåtte kommunane etter reforma ikkje skal få svekka handlefridomen sin, er det vesentleg å unngå auka opplåning i forkant av reforma og å sørgje for at nye bygg osb. ikkje får ei lokalisering som gjer drifta av den nye kommunen vanskelegare. I dei tilfella der investeringane til dømes har karakter av strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma, vil departementet kunne la vere å godkjenne, heilt eller delvis, at kommunen tek opp lån eller inngår ein langsiktig leigeavtale, sjølv om føremålet isolert sett skulle vere lovleg. Kravet om statleg godkjenning av lån osb. er meint å hindre reint strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma.»

Representanter for regjeringspartiene har i forskjellige sammenhenger hevdet at kommunereformen skal baseres på lokale prosesser og lokale beslutninger. Enkelte har gått svært langt i retning av å hevde at tvangssammenslåing av kommuner ikke skal skje, eller i alle fall bare i svært spesielle situasjoner.

Fra 1995 og fram til i dag har Stortinget lagt til grunn et frivillighetsprinsipp i forbindelse med endringer i kommunestrukturen:

”Stortinget ber regjeringen legge til grunn at framtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner der kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemming, har gått imot kommunesammenslåing” (Stortingsvedtak 1. juni 1995).

I ly av dette prinsippet har 14 kommuner slått seg sammen frivillig. Frivillige sammenslåinger har altså vist seg mulig over hele landet i denne 20-årsperioden uten at det har vært nødvendig med en statlig kontroll med eller godkjenning av kommunenes låneopptak eller investeringer i forkant av en sammenslåing.

Historien taler for at det derfor ikke er behov for en statlig godkjenningsordning av kommunale investeringer, låneopptak eller leieavtaler med mindre departementet mener at det kan bli aktuelt med omfattende tvangssammenslåing av kommuner våren 2017. Dersom kommunene har tillit til løftene om at det ikke skal skje tvangssammenslåing vil det heller ikke være aktuelt å foreta uansvarlige eller dårlig begrunnede investeringer i årene som kommer. Kommuner som opptrer slik risikerer da å måtte bære konsekvensene av dette selv.

Departementet foreslår at fylkesmennene skal ha ansvaret for å godkjenne de kommunale vedtakene fordi fylkesmennene forutsettes å ha den nødvendige lokalkunnskap. Med den svært vide begrunnelsen som departementet har gitt for lovforslaget innebærer dette at fylkesmennene  vil måtte utøve et betydelig skjønn. Denne skjønnsutøvelsen vil kunne variere sterkt fra fylke til fylke. Det innebærer en svært stor grad av overføring av politisk myndighet fra lokale folkevalgte til statlige embedsmenn.

Hva som kan oppfattes som «strategiske tilpasninger» vil variere og er uansett svært uklart. Når departementet i tillegg omtaler lokalisering av bygg og muligheten for at investeringer kan skape uenighet mellom kommuner som en del av begrunnelsen for lovendringen åpner det seg muligheter for at kommuner som i dag er selvstendige kan kreve at planlagte investeringer i nabokommuner blir stoppet inntil spørsmålet om sammenslåing har blitt avgjort. Kommuner som har en sunn økonomi kan komme til å oppleve at nabokommuner med høy lånegjeld og ubalanse i økonomien blir argumenter mot godkjenning av låneopptak.  Slike eller lignende tilfeller vil skape sterke motsetninger mellom nabokommunene. Det er det verst tenkelige utgangspunkt for frivillige sammenslåinger av kommuner.

Det forholdet at en kommune kan risikere å bli tvangssammenslått med en eller flere nabokommuner vil i seg selv føre til at kommunestyrene ønsker å forsere lenge planlagte investeringer av de enkle grunn at det oppstår en usikkerhet om når og hvorvidt en framtidig kommune vil gjennomføre tiltaket. Det er derfor sannsynlig at lovforslaget dersom det blir vedtatt utløser en lang rekke «strategiske» beslutninger om låneopptak for investeringer, og også andre beslutninger. Dersom kommunene har tillit til at kommunesammenslåinger skal bygge på lokale vedtak så vil dette problemet ikke oppstå. Stortinget bør derfor avvise lovendringen.

 

For Lokalsamfunnsforeningen

Ole Gustav Narud   /s/                                                                                    Svein Olav Agnalt /s/

Leder                                                                                                     nestleder